Hopp over til innhold
UN logos
Kaptein Marcus Seidl. Foto Isak Okkenhaug

– Havet har endret seg

3 months ago
Skrevet av Ole-Morten Algerøy
Statsraad Lehmkuhl > – Havet har endret seg

– Havet har endret seg

3 months agoStatsraad Lehmkuhl
Skrevet av Ole-Morten Algerøy
Kaptein Marcus Seidl. Foto Isak Okkenhaug

Kaptein Seidl er bekymret, det er mindre liv og mer søppel i havet enn før.

Det er en vakker og fredelig morgen på Statsraad Lehmkuhl. Skipet har nettopp passert Kapp Verde-øyene og justert kursen mot vest og Curaçao. Mannskapet driver med vedlikehold, og medseilerne justerer seilføringen. Kaptein Seidl koser seg.

- De daglige rutinene er fantastisk avslappende. Etter hvert som du kommer inn i rytmen om bord, bekymrer du deg mindre og mindre om resten av verden. Mange av oss kom om bord fra et stressende liv på land, bombardert med medier hele tiden. Nå slipper vi alt dette. Det er ingen som sender oss meldinger, forteller oss hva de gjør, hva de spiser til middag eller når vi skal møte dem. Ingen forventer at vi skal være i kontakt hele tiden. Den friheten er fantastisk.

Marcus A. Seidl har seilt på havet siden han var fem år gammel, sammen med familien i farens selvbygde skip Illahee. Han har jobbet til sjøs siden 1980 og vært kaptein på Statsraad Lehmkuhl siden 1994.

Mindre liv, mer søppel

Dette er hans 25. seilas over Atlanteren, hans første var helt tilbake i 1973 på Illahee.

- Jeg merker at verden har forandret seg. Det er mindre dyreliv og mer søppel å se, og generelt har også klimaet endret seg mye, sier Seidl.

De siste 20 årene har hatt årlige turer over med kadetter fra Sjøkrigskolen om bord.

- Været endrer seg litt år for år. Vindmønsteret er ikke det samme som for 20 år siden, sier Seidl.

Bekymret

Seidl er bekymret, både som sjømann og rent personlig.

- Inntil for noen år siden kunne du planlegge seilasen etter kart over vindmønsteret som ble laget på 1960- og 1970 -tallet. Jeg synes det er veldig bekymringsfullt at mange av disse ikke er brukbare lenger. En annen ting som bekymrer meg er det faktum at vi finner søppel overalt rundt oss. Vi får stadig rapporter om at folk ser noe flyte forbi i vannet. Tenk deg da hvor mye søppel det må være i havet som helhet.

Da Marc var tenåring, var faren en av aktivistene som sloss mot den industrielle hvalfangsten, som var nær å utrydde blåhvalen og spermhvalen. Faren gjorde ham også bevisst på risikoen for utslipp fra oljeproduksjonen i Det karibiske hav, hvor One Ocean Expedition nå er på vei.

- Jeg ble klar over hvor sårbart livet i havet og naturen generelt er, allerede da jeg var liten. Dessverre har mange ennå ikke lært å respektere og ta vare på hav og miljø.

Den vesle doradoen ble sluppet tilbake i havet. Foto: Torjus Hoven
Den vesle doradoen ble sluppet tilbake i havet. Foto: Torjus Hoven

Ingen fisk

Fisket fra skipet er ikke som det pleide å være. En liten dorado er blitt halt om bord, og mannskapet klarte også å få to tunfisk på kroken - før de slapp unna. Det er alt.

- Studentene om bord fisker med topp moderne utstyr hver eneste dag. Da vi seilte her - spesielt akkurat i dette området, tidlig på 2000 -tallet, fikk vi vanligvis i alle fall noen få fisk hver uke, sier Seidl.

- Vi ser ikke mange fugler rundt oss heller. Vi er fortsatt ikke langt fra kysten, så det er normalt et tegn på at det ikke er mye mat å hente for dem i havet.

Få oppmerksomhet

Seidls ambisjon er at One Ocean Expedition skal formidle bekymringene hans, og vise at det er mulig å reise over havet på en bærekraftig måte.

-Det er lettere å få folks oppmerksomhet når du bruker en 107 år gammel bark som talerstol, enn ved å skrive en vitenskapelig artikkel. Vi prøver å fortelle uten å gjøre historiene tekniske og kjedelige. Det er “den gamle damen vår” som skal tale havets sak, sier han.

Bærekraftig ruteplanlegging. Foto: Isak Okkenhaug
Bærekraftig ruteplanlegging. Foto: Isak Okkenhaug

Hybrid

Statsraad Lehmkuhl var et av verdens første hybridseilskip noensinne - og kombinerte vindkraft med motorkraft. På One Ocean Expedition bruker mannskapet motoren så lite som mulig. Ruten er planlagt ut fra vindmønstrene, og timeplanen gjør at de har tid til å vente på god vind om nødvendig.

Men selv et seilskip trenger elektrisitet. Det er alltid en motor i gang, for å drive generatoren som gir strøm til ventilasjon, vannfiltrering, lys og annet utstyr. Det går med 3-500 liter drivstoff til generatorene per dag.

- Vi overvåker kontinuerlig energiforbruket vårt, og prøver å holde strømforbruket på et minimum, sier Seidl.

Gratis energi

Seidl mener fremtiden for sjøfart er hybrid.

- Det er mye interessant forskning på fartøyer som kombinerer motorkraft med vindkraft, enten i form av store enkeltseil, kiter eller roterende master. Lasteskip har ikke tid til å reise via de tradisjonelle seilskipsrutene som vi gjør, men alle skip vil noen ganger ha gunstig vind - og denne gratis energien bør utnyttes, sier Seidl.


Nettside av TRY / Netlife