UN logos
Bærekraft
Joachim Juel Vædele. Foto: André Marton Pedersen

Oppfinner og miljøforkjemper

2 months ago
Skrevet av André Marton Pedersen, Ronald Toppe
Bærekraft > Oppfinner og miljøforkjemper

Oppfinner og miljøforkjemper

2 months agoBærekraft
Skrevet av André Marton Pedersen, Ronald Toppe
Joachim Juel Vædele. Foto: André Marton Pedersen

Når du er tømmermann på en seilskute holder det ikke å være nevenyttig. Du må også være dreven i bærekraft, og litt av en oppfinner.

Danske Joachim Juel Vædele er tømmermann om bord på Statsraad Lehmkuhl. Det er hans oppgave å sørge for at skipet skinner. Ikke bare fordi det er kjekt å være om bord i en velholdt skute, men fordi et godt vedlikeholdt skip tåler mer og varer lenger.

Bærekraft i praksis altså.

Joachim Juel Vædele. Foto: André Marton Pedersen
Joachim Juel Vædele. Foto: André Marton Pedersen

- Vedlikehold er helt avgjørende. Skipet er jo fra 1914, og dersom det ikke hadde blitt løpende vedlikeholdt gjennom disse 108 årene, så ville det vært ødelagt for lengst. Så en stor del av arbeidstiden til besetningen går med til å vedlikeholde skipet, alt fra skutesidene, rekken, den stående og den løpende rigg, avløp, maskinen, til alle overflater. Vi sørger for å hele tiden reparere ting når de går i stykker, det er noe av det jeg bruker mest tid på, sier Vædele.

- Dette gjør at vi blir veldig bevisst på bruken av ressurser, for når man seiler på et skip, så kan man ikke bare gå ned i butikken og kjøpe nytt. Så når noe går i stykker, så må man finne en kreativ løsning. Ofte limer og skrur vi ting sammen igjen, men noen ganger må vi bygge noe nytt, og da må vi rundt å se hva vi har av materialer.

Plastinator 5000 Eco

Vædele liker å bygge ting, og inspirert av Pappinatoren, som reduserer hauger av papp og kartong til små kompakte klumper, har han bygget en ny maskin for å ta hånd om plastavfallet.

Joachim Juel Vædele bygger Plastinatoren. Foto: André Marton Pedersen
Joachim Juel Vædele bygger Plastinatoren. Foto: André Marton Pedersen

Målet er det samme, minimere volumet av den plasten som leveres til resirkulering i havnene.

- Når vi avleverer avfall fra et skip, så betaler vi for volum, ikke vekt. Per kubikkmeter altså, og det er ganske dyrt. Så ideen bak Plastinator er å komprimere plasten mest mulig, få ut all den luften som er i en pose avfall. Når vi får ut luften og sitter igjen med bare en liten kloss, så blir det mye billigere for skipet å avlevere plasten. Og så kan vi bruke de pengene vi sparer til noe annet, smiler han.

Joachim Juel Vædele og Plastinatoren. Foto: André Marton Pedersen
Joachim Juel Vædele og Plastinatoren. Foto: André Marton Pedersen

Du har gitt den et fantasifullt navn, Plastinator 5000 Eco, hvordan fant du på det?

- Inator kommer fra en tegnefilmserie på barne-TV, Phineas og Ferb. De lager inators, som er fantasifulle maskiner som kan et eller annet. De første vil laget kalte vi Pappinator, for å eliminere papp, en stor suksess, og så tenkte vi at nå må vi lage en som kan eliminere plast.

Hvorfor 5000?

- Harry Potter har jo en kost som heter Nimbus 2000, og vi vet jo at når det kommer et tall bak så er det jo bra, og 5000 er jo et virkelig godt tall.

Og Eco?

- Fordi den er laget av gjenbruksmaterialer.

Og nå er den i bruk?

- Ja, nå er den i bruk. Det er jo, hva skal vi kalle det, en prototype. Det kan være at vi kommer til å bygge den litt om, men nå er vi i alle fall i gang.

Når luften er presset ut er dette alt som er igjen. Foto: André Marton Pedersen
Når luften er presset ut er dette alt som er igjen. Foto: André Marton Pedersen

Tre R'er

For Vædele er altså bærekraft mer enn bare en frase.

- Når man taler om bærekraft og det å være bevisst på bruken av ressurser, så er det fire ord som man alltid kan bruke. Det første og viktigste er reduce, altså at man rett og slett forbruker mindre. Det neste er reuse, altså gjenbruk. Og så har jo ting det med å gå i stykker, og da kan man reparere, altså repair, om det nå er seil, klærne sine, verktøy som er ødelagt. Og det siste er at når noe har vært brukt så mye at det må kastes, da må man sortere det sånn at det kan bli recycled. altså gjenbrukt. Her ombord på Statsraad Lehmkuhl så sorterer vi alt avfall, sånn at vi når vi kommer i land kan levere det inn, og håpe at mottakene kan gjenbruke plasten vår for eksempel.

Det ødelagte seilet slaktes. Foto: André Marton Pedersen
Det ødelagte seilet slaktes. Foto: André Marton Pedersen

Vi har jo et ferskt eksempel på gjenbruk, det blåste i stykker to seil for noen dager siden. Hva bruker dere dem til?

- Duk fra ødelagte seil kan brukes til veldig mange ting. Vi sier at vi slakter det, skjærer ut selve seilduken. De største bitene bruker vi til solseil, de litt mindre til hengekøyer, eller seilduksposer, og de minste til poser til å ha for eksempel verktøy. En som var ombord som toktmannskap tidligere sydde seg et par shorts av seilduk.

Ikke enkelt for alle

Det å reparere og gjenbruke ved å bruke ting på nye måter er ikke like enkelt for alle. Man skal både være flink og kreativ. Har du noen råd?

- Det finnes et slagord, mye brukt, men jeg liker det fordi det gir mening. Det snakkes mye om at folk blir deprimerte av klima og bærekraft, fordi problemene er så store at det er vanskelig å se hvordan man kan gjøre en forskjell selv. Da må man huske at ingen kan klare alt, men alle kan klare noe. Med den innstillingen kan man bidra litt hver dag. Ta bussen i stedet for å kjøre bil til arbeid, spise vegetarisk fire dager i uken i stedet for en dag i uken, skru varmen litt ned, slukke lyset, kjøpe klær i en gjenbruksbutikk i stedet for å kjøpe nye. Så alle mennesker kan tenke bærekraft, det er spørsmål om å endre vaner.

Og så gir det jo glede å klare å reparere noe?

- Ja, jeg personlig elsker å lage ting og reparere ting, og hele miljøet her på Statsraad Lehmkuhl bærer jo preg av det. Jeg synes det er veldig kjekt å lage ting sammen med de andre i mannskapet.

Men Vædele har en utfordring.

- Industrien har gitt oss en masse stoff og materialer som er skadelig, lakk og maling og så videre, og fremover må vi få til å bruke materialer som er mer bærekraftige, basert på ressurser som er mer bærekraftige. Alt treverk her om bord skal jo lakkes mange ganger i løpet av en jordomseiling som denne, og lakken inneholder løsemidler.

- Så kunne vi få industrien til å utvikle mer bærekraftige lakktyper, eller forske på de formene for trebeskyttelse som man brukte for hundre år siden, basert på linolje, ferniss og sånt, da tror jeg at vi på Statsraad Lehmkuhl kunne blitt enda mer bærekraftige.

Mentalitetsendring

Er det andre ting vi kan bli bedre på her om bord?

- Jeg tror det finnes mange lavthengende frukter. Et sted hvor det er en forskjell i holdning mellom dansker og nordmenn er at elektrisitet i Danmark i motsetning til i Norge er en begrenset og dyr ressurs som vi sparer på Kan man få ned energiforbruket blir man samtidig mer bærekraftig. Her ombord ser vi hele tiden på statistikken, hvor stor del av toktet har vi tilbakelagt for seil. Det er den faktoren som betyr virkelig mye. Men vi bruker masser av strøm i dagliglivet om bord, fra det å lage mat til å sørge for varmt vann, varme og lys. Der kan vi nok også spare noe.

- Jeg tror også at vi har noe å hente i det som blir spist. Det er kanskje en stor kulturell og mental omstilling for oss skandinaver, at vi skal begynne å bry oss om hvor maten vår produseres, og hvor klimabelastende produksjonen er. Gjennom den tiden jeg har arbeidet på Statsraad Lehmkuhl så har det skjedd en mentalitetsendring, vi spiser mer bærekraftig nå enn vi gjorde før One Ocean Expedition.

Vædele avslutter praten med en oppfordring til alle som er ombord under One Ocean Expedition.

- Vi som er så priviligerte at vi får være med på den her jordomseilingen, vi må legge oss i selen når vi kommer hjem, og fortelle alle rundt oss at hele verden henger sammen. Alt det som man kaster og bare heller ut i havet rundt om kring eller slipper ut i luften. Det forsvinner ikke bare opp i atmosfæren eller ut i verdenshavene. Det ender opp som endringer i klimaet, og fisk full av mikroplast.

- Møkken vi slipper ut kommer tilbake, og treffer oss selv i nakken, avslutter han.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition er en jordomseiling av det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Vi har som mål å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Nettside av TRY / Netlife