Bras bakk

- I dag braste vi bakk, skrev kaptein Jens Joachim Hiorth i dagsrapporten sin.

Det han ga ordre om, var å snu seilene slik at de bremset Statsraad Lehmkuhl opp, og holdt skipet i ro opp mot vinden. To instrumenter skulle fires flere hundre meter ned i dypet.

Nede i dypet

Skipet har instrumentene om bord som tar prøver av vannet automatisk døgnet rundt. Innholdet av CO2 og oksygen, mengden planteplankton, temperatur, og saltholdighet måles en gang i minuttet.

Disse prøvene hentes fra et inntak på skutesiden, og forteller altså bare noe om forholdene like under havoverflaten. Forskerne vil undersøke hvordan det står til nede i dypet også, og fredag ble en en spesiell prøvetaker hentet frem for første gang.

CTD-instrumentet

En metallramme med en hvit og rød plastsylinder i midten ble hektet fast på en 750 meter lang line, og sluppet ned mot bunnen. Instrumentet kalles CTD, som står for conductivity, temperature og depth.

Conductivity, ledningsevne på norsk, forteller hvor godt vannet leder strøm, og er en måte å måle saltholdighet på. Trykket forteller hvor dypt ned instrumentet er til enhver tid. Temperaturen registreres hele veien, og sammen med saltholdighet og trykk brukes den til å beregne tettheten på vannet, eller vekten om du vil. Instrumentet måler også hvor mye lys som slipper ned.

Med en gang

Informasjonen lagres i instrumentet, og lastes inn i PCen og sendes til land etter at instrumentet er heist tilbake om bord.

– Det er kult at vi kan se alle grafene med en gang, seier Erlend Mundal, en av de to studentene som har ansvar for prøvetakingen.

I videoen under ser du instrumentet bli satt ut. Når bunnen er nådd, kobles det på et telleverk, som måler hvor mye line som ble brukt når instrumentet hales inn med en kraftblokk.

Planktonhåv

Etter at CTD'en er tilbake på skipet festes det en planktonhåv til linen. Håven senkes til til 200 meter og hales langsomt tilbake. Planktonet håven fanger inn samler seg i en beholder ytterst. Innholdet i beholderen legges på sprit, og taes med til forskere på land.

Plastdagbok

Vaktlagene om bord har ulike oppgaver.

En av dem er å være bøyevakt; å følge med på om noen skulle falle over bord. Du forsvinner fort av syne i bølgene ute på havet, så dette er en viktig jobb.

Bøyevakten fører også plastdagboken. Her noterer de alt de ser av plast som flyter rundt, sammen med tidspunkt og retning.