Sanger fra dypet

Under vann er det utrolig mange lyder, og lyd transporteres veldig godt under vann, mye bedre enn i luften.

– Vi kan derfor høre lyder på lang avstand, forteller Martin Biuw, som er faggruppeleder for sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet.

Hydrofoner fanger opp all lyd under vann, fra skipspropeller og motorlyd til buldringen fra jordskjelv. Men det er først og fremst lydene hvaler lager Biuw og kollegene er interessert i.

Mest tid under vann

Forskningsassistentene om bord på Statsraaden går vakter der jobben er å se etter hval. Men hvalene er bare oppe i overflaten for å puste av og til, det meste av tiden svømmer de rundt nede i dypet. Med hydrofonen kan forskerne høre hvalene de ikke får øye på med kikkerten.

Hydrofonen forteller ikke bare om det er hval rundt fartøyet. De ulike artene lager ulik lyd, så forskerne får også vite hva det er som svømmer der nede. Statsraaden har også et avansert ekkolodd om bord, som hele tiden registrere hvor mye plankton og andre organismer det er under skipet. Det hjelper forskerne å finne ut hva som er spesielt med de områdene der det er mye hval.

– Er det høye konsentrasjoner av plankton? Er det mye fisk vi kan fange opp med ekkoloddet? forklarer Biuw.

Hele tiden

Hydrofonen ble levert da Statsraad Lehmkuhl lå til kai i Miami. Etter to dager med installering og oppkobling var den klar til bruk. Forskerne har ventet på å få hydrofonen om bord, og den ble firt i sjøen så snart skipet var ute i åpent farvann på vei mot New York.

Etter planen skal hydrofonen henge etter Statsraaden under hele resten av seilasen kloden rundt. Den tas bare inn når skipet anløper havnene.

– Hydrofoner brukes mye, men det å få data sammenhengende gjennom en jordomseiling er veldig unikt, forteller Biuw.

En unik anledning

Det er en ting til som er spesielt denne gangen. Statsraaden er et seilskip. Det er ingen motordunking og propellstøy som forstyrrer.

– Det er ikke vanlig å bruke et seilskip til å gjøre akustiske undersøkelser som dette. Det at vi beveger oss så stille gjennom sjøen gir bedre kvalitet på målingene, sier Geir Pedersen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet

Vet for lite

Hvaler er svære dyr, men forskerne vet overraskende lite om dem.

– Aller minst om hvaler langt til havs. Det meste av forskning på hvaler foregår nemlig i kystnære strøk, sier Martin Biuw.

Det håper han at One Ocean Expedition kan bidra til å gjøre noe med. Hvaler og andre sjøpattedyr spiller en svært viktig rolle i økosystemene.

– Hvordan det står til med de største dyrene på toppen av næringskjeden er en god indikator på hvordan det står til med resten av økosystemet, sier Biuw.

Golfstrømmen

Når hydrofonen nå endelig tas i bruk, krysser Statsraad Lehmkuhl Golfstrømmen på vei opp mot New York.

– Der ulike vannmasser møter hverandre skjer det veldig mye. Det er mye plankton og mye fisk her, og jeg håper det betyr at det også er mye hval i disse områdene, sier Biuw.

Vrien å håndtere

Forskningsassistentene ombord på Statsraad Lehmkuhl, Erlend Mundal og Kjetil Grotle, var med å installere hydrofonen i Miami. Sammen med båtsmann Jo Leif Strønen og snekker Kristian Bülow pønsket de ut en smart montering av av hydrofonen på akterdekket.

Det er Erlend og Kjetil, og forskningsassistentene som senere skal ta over for dem, som har ansvaret for å håndtere instrumentet.

– Det er et ganske komplekst system, forklarer Kjetil og Erlend. Vi prøver å dokumentere så mye som mulig av det vi har lært slik at vi får overført kunnskapen til de som skal gjøre dette etter oss.

De er helt enige om hva de ønsker seg når skipet snart skal feire jul i New York.

– Noen sanger fra dypet!