UN logos
Havforskning
59 grader 9 minutter sør. Foto: Hanna Thevik

Ville ikke gi slipp på hemmelighetene sine

about 1 month ago
Skrevet av Ronald Toppe
Havforskning > Ville ikke gi slipp på hemmelighetene sine

Ville ikke gi slipp på hemmelighetene sine

about 1 month agoHavforskning
Skrevet av Ronald Toppe
59 grader 9 minutter sør. Foto: Hanna Thevik

Havstrømmen rundt Antarktis er verdens største. Midt ute i den ligger Sars-platået, og tviholder på hemmelighetene sine.

På etappen fra Ushuaia til Puerto Montt i Chile er det forskere fra Polarinstituttet om bord på Statsraad Lehmkuhl. Målet deres er å undersøke en grunne ute i havet mellom Kapp Horn og halvøyen som strekker seg nordover fra Antarktis.

Sars Guyot

Helt til nå i vår het denne grunnen Sars Seamount, altså "fjell under vannet", men har akkurat fått et mer dekkende navn, Sars Guyot. Guyot er betegnelsen forskerne bruker på et undersjøisk fjellplatå, med flat topp. Det er funnet hundrevis av slike fjellplatå, som alle en gang har vært vulkaner. De er sunket ned i havet etter hvert som de tektoniske platene som kontinentene hviler på flytter seg, og så er den spisse toppen slitt bort av bølger og havstrømmer.

Sars Guyot kartlagt med et multistråle instrument om bord på et skip i 2011. Bilde: Tina van De Flierdt / Imperial College London
Sars Guyot kartlagt med et multistråle instrument om bord på et skip i 2011. Bilde: Tina van De Flierdt / Imperial College London

Denne gangen er det ikke dannelsen forskerne er nysgjerrige på, men hvordan dette platået påvirker havstrømmen. Havet er dypt rundt Antarktis, 3400 meter i snitt, med dyp ned til 4500 meter.

Det blåser konstant fra vest mot øst rundt Antarktis, uten at det er landmasser som bremser eller styrer vinden. Det setter opp den antarktiske sirkumpolare havstrømmen, som akkurat som vinden går i ring rundt Antarktis. Strømmen er ikke så rask, under en knop i gjennomsnitt, men så bred og så dyp at den er den strømmen på kloden som transporterer mest vann.

De grønne og gule fargene er den den antarktiske sirkumpolare havstrømmen. Kart: EarthNullschool
De grønne og gule fargene er den den antarktiske sirkumpolare havstrømmen. Kart: EarthNullschool

Næringsstoffer

Toppen av Sars Guyot ligger bare 200 meter under havoverflaten.

- Hypotesen vår er at platået lager virvler som fører vann fra dypet opp i overflaten, og hjelper til med å blande næringsstoffer fra dypet inn i vannet ved overflaten, slik at de kan utnyttes av biologien rett og slett, gi algeoppblomstring, forteller Tore Hattermann hos Polarinstituttet.

- Vi har lyst til å teste denne hypotesen, om vi kan se denne blandingseffekten, fortsetter han.

Tore Hattermann. Foto: Hanna Thevik
Tore Hattermann. Foto: Hanna Thevik

Planen til instituttet er å ta vannprøver, og måle temperatur og ledningsevne i ulike dyp, og i tillegg ta prøver av planktonet som flyter rundt i havet.

- Vi tar også prøver av sporstoffer i vannet, som heliumatomer, som forteller oss hvor dette vannet kommer fra, forteller Hattermann.

Puster

Det er ikke bare biologien som er interessant for forskerne. Denne strømmen er et av stedene der dyphavet puster. Algene i vannet gjør det samme som plantene på land, de binder karbon.

- Det skjer en utveksling av CO2 mellom havet og atmosfæren, og den utvekslingen er størst her i Sør-Ishavet, forklarer Hattermann.

Polarinstituttet har lyst til å finne ut hvordan de undersjøiske fjellene bidrar til dette, nettopp her hvor det er veldig stor utveksling mellom havet og atmosfæren.

Problemer

Statsraaden satte kursen sørover mot Sars Guyot 8. april. Den 11. april noterte kaptein Jens Joachim Hiorth 59 grader 4 minutter sør i loggen. Litt nord for fjellplatået, og rekordlangt sør for Statsraaden,

Statsraaden braste bakk, og ble lagt i ro. Forskerne gjorde flere forsøk på å ta prøver, men vind og strøm ødela. Skipet drev så raskt at utstyret ble slepende etter, i stedet for å synke ned. Et moderne forskningsskip har flere propeller, og kan bruke dem til å holde seg i ro, det har ikke Statsraaden.

Ble slept etter, i stedet for å synke. Foto: Hanna Thevik
Ble slept etter, i stedet for å synke. Foto: Hanna Thevik

Værmeldingen begynte også å uroe forskere og mannskap.

- Utfordringen er at vi har dårlig tid, og ikke kan vente på de rette værforholdene, sier Cecilie Quillfeldt. Men vi gjør et forsøk, fortalte hun da utstyret ble heist i sjøen.

Kaptein Hiorth bestemte seg til slutt for å snu.

- Været kompliserer forskningsarbeidet såpass at vi etter noen timer med ærlige forsøk har satt kursen nordover igjen for å komme oss i le av land før et ventet lavtrykk av den nokså dype sorten er ventet inn fra vest. Sånn er det – været får man ikke gjort noe med, og sikkerheten må alltid komme først, skrev han i loggen sin.

Kapteinen snur. Foto: Hanna Thevik
Kapteinen snur. Foto: Hanna Thevik

Plankton

Da hadde Quillfeldt fått tatt noen planktonprøver, og kunne skru av korken og vise frem fangsten.

- Dette her er alger, som er første ledd i næringskjeden, og som dyreplanktonet spiser, og som så spises av fisk. Vi må ha mikroskop for å se hvilke arter som er her, men det går an å både lukte, og så vidt se at det er farge på vannet, forteller hun.

Cecilie Quillfeldt lukter på prøven sin. Foto: Hanna Thevik
Cecilie Quillfeldt lukter på prøven sin. Foto: Hanna Thevik
Nettside av TRY / Netlife