En giftig delikatesse

Den japanske forskeren Shiye Zhao studerer mikroplast, de små partiklene som plastflasker, fiskegarn, tauverk og annet plastsøppel brytes ned til av sollys, bølger, vær og vind.

Han setter ut en liten trål, som henger etter skipet i korte perioder og samler opp det som flyter like under overflaten. Så hales trålen opp, og de små plastbitene i nettet flyttes over i små beholdere.

- Trålen fanger opp plastpartikler som er større enn 300 mikron, altså 0,3 millimeter. Vi studerer disse partiklene nærmere, og undersøker både de kjemiske og fysiske egenskapene deres, forteller Zhao.

En leke?

Det er overraskende mye plast i havet sør for Japan, både store og små biter, og den lille ballen som trålen fanget opp lørdag kunne godt vært en leke mistet på en strand. Men den blå og hvite kulen full av pigger var en kulefisk.

Det finnes 188 ulike arter kulefisk, noe er gule, noen brune, noen har fine mønstre, noen er helt glatte, og slekten pinnsvinfisk har lange pigger, som fisken som havnet på dekk om bord på Statsraad Lehmkuhl.

En delikatesse

Zhao skvatt, og hentet fisken ut av nettet med en lang pinsett.
Han var ikke forsiktig uten grunn, de fleste av kulefiskene er ekstremt giftige.

Det skyldes stoffet tetrodotoksin, som er 1200 ganger giftigere enn cyanid. Giften produseres av bakterier som fiskene får i seg gjennom maten de spiser, og samler seg opp i leveren, reproduksjonsorganene, øynene og i skinnet. Det finnes ingen motgift.

På tross av giften er kulefiskene sett på som en delikatesse både i Japan, Kina og Korea. De brukes i suppe, og spises rå som sushi. Fisken tilberedes bare av erfarne kokker, som har brukt flere år på å lære seg å håndtere den riktig. Likevel dør det flere mennesker av giften hvert år, som lammer musklene slik at du stopper å puste.

Forsvarsmekanisme

Giften gjør at fisken smaker dårlig, men tar ikke livet av for eksempel hai. Kulefisken har derfor et forsvarsmiddel til, den kan blåse seg opp - slik navnet indikerer.

Kulefiskene er ikke spesielt gode svømmere, så dersom de ikke klarer å stikke av når en fare truer svelger de vann. Det som var en akkurat passe stor godbit ender altså fort opp som en diger stikkende klump i halsen på jegeren, som spytter kulefisken ut igjen.

Fisken som Zhao fikk i trålen roet seg etter hvert i et kar med vann. Så den ble fotografert både i tennisball-størrelse og med normal fasong, før Zhao slapp den ut i havet igjen.