Livet om bord
Et sjeldent besøk. Foto: Jesper Skovlund Rosenmai 

En sjelden hval

over 2 years ago
Skrevet av Ronald Toppe
Livet om bord > En sjelden hval

En sjelden hval

over 2 years agoLivet om bord
Skrevet av Ronald Toppe
Et sjeldent besøk. Foto: Jesper Skovlund Rosenmai 

Det var ikke vågehval slik mannskapet først trodde, men den mye sjeldnere arten brydehval.

- I dag fikk vi helt uventet besøk!

Slik startet kaptein Blinkenberg ekspedisjonsloggen sin 30. august.

- Midt i ti-kaffen får tømmermannen Joachim øye på en hval bare et par kabellengder ute til babord. Vi får fort satt MOB-båten og sendt en ekspedisjon ut for å se nærmere på hvilken slags hval der er. Der viser seg at være hele to hvaler, som vi umiddelbart har identifisert til å være vågehval, fortsatte han.

Det tar litt tid å stanse opp en seilskute, og sannsynligheten er stor for at hvalen er borte når du har stanset opp. Men denne tirsdagen var det varslet lite vind, og Blinkenberg ville bruke anledningen til et forsknings- og badestopp.

Statsraaden lå allerede stille da hvalene dukket opp.

Brydehval

Båtsmann Jesper Skovlund Rosenmai tok med kamera ut i MOB-båten, og innholdsprodusent André Marton Pedersen fikk dronen i luften. Det har gitt oss flotte bilder av det som ekspertene på Havforskningsinstituttet forteller ikke er vågehval, men brydehval.

Brydehval Foto: Jesper Skovlund Rosenmai 
Brydehval Foto: Jesper Skovlund Rosenmai 

Arten er oppkalt etter nordmannen Johan Bryde, som var hvalfanger og reder, og etablerte den første hvalfangststasjonen i Sør-Afrika.

Barder

De voksne brydehvalene er 9-18 meter lange, og veier 12-20 tonn. Det er anslått at det totalt finnes mellom nitti og hundre tusen av dem.

Brydehvalene holder til i tropene, og er i slekt med de mye større blåhvalene. Akkurat som de digre slektningene har brydehvalen barder og ikke tenner. Bardene henger som en børste ned fra overkjeven, og blåhvalen bruker den til å sile ut plankton fra sjøvannet.

Barden til en brydehval. Foto: Wikimedia Commons
Barden til en brydehval. Foto: Wikimedia Commons

Brydehvalene bryr seg ikke om plankton, de jafser over stimer av ansjos, sild, og andre småfisk, presser vannet ut gjennom bardene, og svelger fangsten.

Arten er ganske sky, så folkene om bord på Statsraad Lehmkuhl var veldig heldige som fikk sett brydehval på nært hold. Mangelen på selskapelighet er årsaken til at forskerne ikke vet så veldig mye om dem.

Sår etter hai

Ser du nøye på bildet under, ser du at skinnet er fullt av små runde merker.

Arret. Photo: Jesper Rosenmai
Arret. Photo: Jesper Rosenmai


Merkene er arr etter angrep fra hai, kunne de japanske forskerne som nå er om bord på Statsraad Lehmkuhl fortelle.

Sultne cookie cutter haier har angrepet hvalen, og skåret ut helt runde biter av skinnet. Cookie cutter kan best oversettes med pepperkakeform, et beskrivende navn altså.

Den halvmeter lange haien kalles også sigarhai, siden den er brun og har kroppsform som en sigar.

En cookie cutter- eller sigarhai. Foto: NOAA
En cookie cutter- eller sigarhai. Foto: NOAA

Registrerer

Forskerstudentene om bord i Statsraad Lehmkuhl går egne vakter der de ser etter hval, og kan nå altså føre en helt ny art inn i listen, sammen med tid og posisjon.

Skipet har også en hydrofon om bord, en mikrofon som fungerer under vann. Men den tar de opp lyden hvaler og andre organismer nede i havet lager, og kan på den måten identifisere dyr som ikke er like villige til å bli fotografert som disse hvalene var.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition 2025-2026 er en 12 måneder lang seilas med det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som skal skape oppmerksomhet og dele kunnskap om hvor viktig havet er for en bærekraftig fremtid i et globalt perspektiv.

Følg ekspedisjonen