... I am bound for south Australia

Se for deg at du har vært tre uker i sjøen, i dårlig vær. Mannskapet er godt slitne, men seilene må justeres enda en gang. Hvordan får du dem til å ta nok et tak, i takt?

Du får dem til å synge, en melodi som motiverer og i en takt som stemmer med jobben som skal gjøres. Det var dette som skapte sjantien.

Sjanti

Sjantien ble først og fremst sunget til arbeidet, ikke som underholdning på frivakten. Rytmen er avgjørende.

Noen går i jevn takt, og synges når gangspillet haler ankeret eller når pumpene vippes opp og ned. Andre nå det må hales i takt, for å få opp et seil. Skal du stramme et seil trengs det et kraftig og helt koordinert rykk. Da bygger sjantien opp til rykket, som utløses med et "å hå!"

Navnet kommer sannsynligvis fra det franske ordet for syng, "chantez".

Sjantimann

Sjantien ledes av en forsanger, en sjantimann. Han improviserte ofte teksten, det var først lenge etter at seilskutetiden var over at sjantiene ble skrevet ned.

Kaptein Seidl er veldig glad i sjanti, og en dyktig sjantimann. På vei over Atlanteren er det nok av tid til å lære seg noe nytt, og Seidl lærer gjerne bort noen sanger.

Det blir både strammet seil og halt anker av og til, så hvorfor ikke gjøre det til ekte seilskutesang.