Livet om bord
Camilla Borrevik, forsker ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Foto: Malin Kvamme

- I Stillehavet er klimaendringene en realitet her og nå

over 2 years ago
Skrevet av Malin Kvamme
Livet om bord > - I Stillehavet er klimaendringene en realitet her og nå

- I Stillehavet er klimaendringene en realitet her og nå

over 2 years agoLivet om bord
Skrevet av Malin Kvamme
Camilla Borrevik, forsker ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen. Foto: Malin Kvamme

Camilla Borrevik viser studentene om bord Statsraad Lehmkuhl hvor frontlinjen i klimaendringene ligger.

Det er snart fire måneder siden 86 studenter fra Universitetet i Bergen mønstret på Statsraad Lehmkuhl i Chile for å seile over Stillehavet til Palau. Skipet har besøkt flere stillehavsstater og studentene har møtt folk som er direkte berørte av klimaendringene.

Toktet er et semesteremne i bærekraft, SDG200, som tar for seg FNs klimamål og har hovedfokus på hav, klima og samfunn. Studentene har jobbet tverrfaglig og fått lære om den forskningen på bærekraft som foregår i ulike fag, og ikke bare leser om det, men også få oppleve problemstillingene i praksis.

Camilla Borrevik foreleser om bord i Statsraad Lehmkuhl. Foto: Malin Kvamme
Camilla Borrevik foreleser om bord i Statsraad Lehmkuhl. Foto: Malin Kvamme

Camilla Borrevik er en av foreleserne under One Ocean Expedition og har vært med på etappen fra Fiji til Palau. Hun håper at studentene har fått et større perspektiv på verden og innsikt i hvordan klimaendringer påvirker levemåten til folk på andre siden av jordkloden.

– Bærekraft og bærekraftig utvikling er vanskelige begreper som kan bety veldig mye forskjellig for ulike mennesker. Et bærekraftig samfunn her i Stillehavet er ikke det samme som et bærekraftig samfunn hjemme i Norge. Etter fire måneder på et skip, håper jeg studentene sitter igjen med et sterkere forhold til havet og tenker på havet som noe som binder oss sammen. Vi har ett hav og det binder Stillehavet sammen med Norge på mange måter.

Studentene følger oppmerksomt med. Foto: Malin Kvamme
Studentene følger oppmerksomt med. Foto: Malin Kvamme

Borrevik er sosialantropolog og har lang erfaring med klimaforskning i Stillehavet. Gjennom lengre feltarbeid på Fiji, Salomonøyene og Palau har hun forsket på de sosiale, politiske og kulturelle konsekvensene av klimaendringene i stillehavsland. Til tross for at Stillehavet dekker en tredel av hele Jorden, er det en stor region folk flest, både i Norge og andre steder i verden, vet lite om.

– Det jeg ser på som kanskje min viktigste rolle, er å informere folk om Stillehavet. Det er en så utrolig aktuell og presset situasjon her. Det har blitt en hjertesak for meg, forteller Borrevik.

Oseania består av 14 selvstendige land og er delt inn i tre subregioner; Polynesia, Melanesia og Mikronesia. Det finnes over 20 000 øyer og hundrevis av ulike språk og kulturer i Stillehavet, noe som gjør det til en svært interessant region for en sosialantropolog som studerer samfunn, mennesker og kultur.

– Det som er spesielt viktig i Stillehavet, er det sterke forholdet folket har til landet sitt og det omliggende havet. Her finner man folk der kultur, tradisjon og historie virkelig henger sammen med disse øygruppene de er oppvokst på, og som også er en viktig del av hvem de er som mennesker.

Klimaendringene fører til at havet stiger raskere enn det har gjort tidligere. I tillegg kan man blant annet se en forsuring av havene og økt risiko for ekstremvær. Det har alltid vært tropiske sykloner i Stillehavet, men de har nå blitt sterkere og mer ødeleggende for øystatene.

– Når det kommer en kategori 5-syklon og feier over øyene så har det enorme konsekvenser. I verste fall kan menneskeliv gå tapt, sier Borrevik.
Kategori 5 er den kraftigste kategoriene tropiske sykloner deles inn i. Her er vindhastigheten i snitt over 250 kilometer i timen.

I flere land har klimaendringene allerede ført til at folk har vært nødt til å forlate hjemmene sine på grunn av stigende havnivå og ekstremvær. Marshalløyene er et av de mest lavtliggende landene i verden med en gjennomsnittshøyde på 1,8 meter over havet. Store deler av landet står i fare for å forsvinne om noen år.

Majuro fra luften, et av de mange atollene Marshall øyene består av. Foto: Christopher Michel / Wikimedia commons
Majuro fra luften, et av de mange atollene Marshall øyene består av. Foto: Christopher Michel / Wikimedia commons

– Det kommer til å være dramatisk for Marshalløyene i framtiden. Når FNs klimapanel anslår at vi kommer til å ha en havnivåstigning de neste 100 årene som er nesten opp imot én meter, så sier det seg selv at dette kommer til å ha ganske store konsekvenser for en slik lavtliggende øystat.

Havnivået stiger ikke like raskt over alt, og på Marshalløyene har det steget dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Dette setter øystaten i en akutt situasjon som kan føre til at mange mennesker må flykte fra hjemlandet på grunn av klimaendringene.

– Stillehavslandene har helt klare potensielle klimaflyktninger. Det jobbes hardt med å prøve å få på plass noen avtaler slik at de mest utsatte, de som bor på atoller, har et slags sikkerhetsnett når de kommer til å måtte flytte fra landet sitt.

Det kryr av liv sjøen rundt atollene i Palau. Foto: André Marton Pedersen
Det kryr av liv sjøen rundt atollene i Palau. Foto: André Marton Pedersen

Samlet vil klimaendringene føre til enorme konsekvenser, både for menneskene som bor der, men også for biodiversiteten. Når havet forsures og korallene dør, så forsvinner også fiskene og mye av livet i havet som folk her er avhengige av.

– Klimaendringene i Stillehavet er en virkelighet som er her og nå. Det som er fjernt for oss hjemme i Norge eller andre steder i verden, er noe de lever med hver dag her. Øystatene er de landene i verden med minst CO2-utslipp, men opplever de største konsekvensene av klimaendringene. Fremtiden til stillehavsøyene avhenger av om vi klarer å kutte klimagassutslipp. Hvis vi ikke når målet om 1,5 grader, nå er vi på vei godt over det, så vet vi at dette kommer til å ha enorme konsekvenser.

Gjennom sitt arbeid på Palau har Borrevik fått muligheten til å være med som deltaker i Palaus delegasjon under FNs internasjonale klimaforhandlinger. Palau jobber hardt for å bli hørt internasjonalt.

– For å være en region med kun 12 millioner mennesker, så lager de et betraktelig mye større inntrykk globalt og internasjonalt. De har virkelig tatt styringen i mange saker i internasjonale klimaforhandlinger og de prøver å presse fram sin sak i veldig mange fora og fortelle sin historie.

Rock islands i Palau. Foto: André Marton Pedersen
Rock islands i Palau. Foto: André Marton Pedersen

I løpet av kurset har studentene fått et unikt innblikk i hva FNs bærekraftsmål og klimaendringer betyr i praksis. Borrevik har tro på at så lenge vi tar klimaendringene seriøst, så gir det håp for fremtiden.

– Jeg sikker på at den neste generasjonen er langt mer villig til å stå på, ikke bare på vegne av seg selv, men også på vegne av andre. Jeg håper og tror at flesteparten av studentene som er med på One Ocean Expedition kommer til å ha et minne for livet. Ikke bare med de vennskapene de har knyttet seg imellom og alt det de har opplevd her om bord på et skip, men også om selve stedet. Stillehavet er så stort og så fjernt, men kommer til å være så nært for veldig mange av dem.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition 2025-2026 er en 12 måneder lang seilas med det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som skal skape oppmerksomhet og dele kunnskap om hvor viktig havet er for en bærekraftig fremtid i et globalt perspektiv.

Følg ekspedisjonen