Livet om bord
Kapp Horn Foto: Wayne Jones / Creative Commons

Kapp Horn, den store styrkeprøven

almost 3 years ago
Skrevet av Ronald Toppe, Hanna Thevik
Livet om bord > Kapp Horn, den store styrkeprøven

Kapp Horn, den store styrkeprøven

almost 3 years agoLivet om bord
Skrevet av Ronald Toppe, Hanna Thevik
Kapp Horn Foto: Wayne Jones / Creative Commons

Frykt og nysgjerrighet, en drøm eller et mareritt. Alle seilere har et forhold til Kapp Horn.

Kapp Horn, til og med navnet høres skummelt ut. Klippen ligger på Hornos, en av de forrevne øyene der Sør-Amerika strekker seg ned i Sørishavet. Øygruppen heter Ildlandet, men det er på ingen måte varmt her. De nordligste øyene i Antarktis, Sør-Shetlandsøyene, er bare 800 kilometer unna.

Helt til Panamakanalen var ferdig i 1914, måtte skipene seile sør for Sør-Amerika for å komme seg mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Her sør dominerer vind som blåser fra vest mot øst rundt Antarktis, "The roaring forties" og litt lenger sør, "The furious fifties".

- Furious fifties er et belte med værsystemer, nye lavtrykk som hele tiden kommer forbi der, forteller kaptein Marcus Seidl.

Kaptein Marcus Seidl planlegger rundingen av Kapp Horn. Foto: Hanna Thevik
Kaptein Marcus Seidl planlegger rundingen av Kapp Horn. Foto: Hanna Thevik

Bortsett fra sørspissen av Sør-Amerika er det ikke er noen store landområder som påvirker vinden her sør, den blåser uavbrutt i sirkel rundt hele kloden nord for Antarktis, og blir ofte veldig kraftig. Vinden setter opp sterk strøm og store bølger, og du risikerer å treffe på større og mindre isfjell. Skummelt.

- Området var mest beryktet hos de som skulle seile fra øst mot vest, altså mot værsystemene. De kunne jo bruke flere uker på å komme rundt den lille pynten som heter Kapp Horn, fra Atlanterhavet og for å komme opp i Stillehavet, forteller Seidl.

Beryktet

Rundingen av Kapp Horn var beryktet, ikke uten grunn. I seilskutetiden skjedde det ofte ulykker.

- De seilte rett og slett for hardt, og ble blåst på land, eller sank i kraftig uvær. Skipene hadde vært i sjøen veldig lenge, og noen gikk tom for proviant og fikk sykdom om bord. Og hver gang det skjedde noe utenfor Kapp Horn, så var det store avisoppslag, forteller Seidl.

Dramatikken ved Kapp Horn var også et yndet motiv blant marinemalerne. Bildet under av et forlis med klippen i bakgrunnen er et typisk eksempel.

"La frégate l'Herminie" malt av Auguste Mayer i 1860.
"La frégate l'Herminie" malt av Auguste Mayer i 1860.

Drakestredet

Havområdet mellom Kapp Horn og Antarktis kalles Drakestredet etter briten Francis Drake. Han var på jordomseiling, og ble blåst sørover fra Ildlandet under en storm i 1578. Et av skipene hans forliste med mann og mus, men Drake om bord i Golden Hind klarte seg. Hendelsen viste at det var åpent hav sør for Sør-Amerika, en viktig oppdagelse.

Kapp Horn fikk navnet sitt i 1616, oppkalt etter den nederlandske byen Hoorn. Da valgte et skip å seile sør for klippen for første gang, og siden var Drakestredet den vanlige ruten mellom Stillehavet og Atlanterhavet.

Satelittbilde av sørspissen. Foto: NASA / MODIS
Satelittbilde av sørspissen. Foto: NASA / MODIS

Skipene må ikke helt ned i det åpne havet i Drakestredet for å komme seg forbi Sør-Amerika. Det er mulig å snike seg mellom øyene i Ildlandet. To av rutene har fått navn, Beagle-kanalen like nord for selve kappet, og Magellanstredet mellom øygruppen og fastlandet, litt lenger nord. Det var gjennom Magellanstredet Drake seilte da uværet traff skipene hans.

Men vinden er sterk mellom øyene også, og det kan blåse opp veldig fort. Sundene er trange, så har du en solid skute er det tryggere å runde Kapp Horn, enn å ta risikoen på å blåse på land mellom øyene.

- Storhetstiden med seilskuter rundt Kapp Horn var i perioden mellom 1890 og 1920. Da gikk de store seilskipene med last fra Europa til Asia. Disse skutene var bygget slik som vi er, og kunne takle hardt vær, sier Seidl.

Hvorfor?

Statsraad Lehmkuhl skal seile både gjennom Magellanstredet og rundt Kapp Horn. Hvorfor? Seidl smiler.

- Vi kunne gått gjennom Panamakanalen, vi kunne gått gjennom Magellanstredet og opp langs Patagonia, uten å runde Kapp Horn. Men alle sjøfolk har lyst til å seile rundt Kapp Horn med seilskute en eller annen gang, så når vi først er så tett på, så gjør vi jo det.

Skipet ankom Punta Arenas inne i Magellanstredet 22. mars. Etter noen dager ved kai kastet Statsraaden loss 26 mars. Planen var å seiler sørover og ut i havet ved Bahaia Cook, og så sette kursen østover, forbi Kapp Horn, og inn mellom øyene til den lille byen Ushuaía.

Rutene ligger klare på kartplotteren om bord. Foto: Hanna Thevik
Rutene ligger klare på kartplotteren om bord. Foto: Hanna Thevik

Endring i planene

Planen ble endret i siste øyeblikk. Kaptein Seidl forklarer.

- Med status som utenlandsk marinefartøy er vi blitt pålagt å følge en alternativ rute. Denne tar oss først østover, innaskjærs gjennom Beaglekanalen, før vi deretter setter kursen sydover i Atlanterhavet, ned mot Kapp Horn. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe – heter det seg, og vi får nå både en uventet og fantastisk seilas gjennom skjærgården i det vakre Patagoniske fjord- og fjellandskapet, og muligheten for hele to Kapp Horn passeringer, i det vi først seiler fra øst til vest og deretter vest til øst igjen på returen til Ushuaía.

Den nye ruten gjennom Beagle-kanalen.
Den nye ruten gjennom Beagle-kanalen.

Mønstrer av

Ushuaía ligger i Beagle-kanalen, og i Argentina og ikke Chile som Punta Arenas, selv om byen ligger lenger øst.

Mannskapet og medseilerne som mønstret på i Newport går fra borde her, og nye kommer om bord. Så gjør Statsraaden nok en tur rundt Kapp Horn. Vestover i Beagle-kanalen, ut havet, østover forbi Kapp Horn, og tilbake til Ushuaia.

- Passasjen mellom øyene skal være veldig vakker, sier Seidl, som selv om han har seilt hele livet også runder Kapp Horn for første gang nå.

Mannskapet nyter landskapet i Beagle-kanalen. Foto: Hanna Thevik
Mannskapet nyter landskapet i Beagle-kanalen. Foto: Hanna Thevik

Bedre løsninger

Sørspissen av Sør-Amerika strekker seg nesten ned til Antarktis. Et kart over havbunnen viser at området mellom er en undersjøisk fjellkjede, der noen av toppene danner en rekke av små øyer. Fjellkjeden har fått navnet Scotia-buen, og området er svært sårbart på grunn av klimaendringene.

Scotia-buen. Kart: NOAA
Scotia-buen. Kart: NOAA

Om bord på Statsraad Lehmkuhl diskuterte forskere fra Argentina, Chile, Uruguay og Norge planen for hvordan man kan ta vare på miljøet her, Southern Ocean Action Plan (SOAP). Konklusjonen deres er at endringene her nå skjer så raskt, at det er behov for en ny strategi som tar bedre hensyn til de lokale utfordringene i området.

Resultatene av arbeidet om bord på Statsraaden blir nå til en forskningsartikkel, som skal gjøre det enklere å samarbeide om løsninger.

Forskergruppen. Foto: Lowther et al.
Forskergruppen. Foto: Lowther et al.

Været

Været er det som opptar både ham og resten av gjengen om bord nå.

- Vi venter oss mye skiftende vær. Vi er i et område der værsystemene hele tiden kommer fra vest og mot der vi skal ut i havet, og så går de da med oss mot Kapp Horn. Værmeldingene forteller at det vil være vind av og på hele tiden. Vi håper at det ikke blir for mye vind, og at det blir fin sikt slik at vi får sett Kapp Horn. For det å runde Kapp Horn og si at du har sett det, er jo litt gøyere enn å ikke se noe.

Statsraaden forlater Punta Arenas lørdag 26. mars for å ta den første turen rundt Kapp Horn. Slik værmeldingen ser ut dagen før de kaster loss, har de en fin vind i vente.

Værvarselet for den 26. mars. Kart: Earth Nullschool
Værvarselet for den 26. mars. Kart: Earth Nullschool

Først nordlig vind som tar dem ut i havet, og så opp i stiv kuling fra vest og sørvest dagene etter. Perfekt for en solid skute som Statsraaden. De kan vente seg både skyer og litt regn i perioder, men det blir ikke søkkvått.

Kapp Horn på en klar dag. Foto: Wayne Jones / Creative Commons
Kapp Horn på en klar dag. Foto: Wayne Jones / Creative Commons

I videoen under deler Seidl og noen av mannskapet tankene de har om det å utfordre Kapp Horn.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition 2025-2026 er en 12 måneder lang seilas med det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som skal skape oppmerksomhet og dele kunnskap om hvor viktig havet er for en bærekraftig fremtid i et globalt perspektiv.

Følg ekspedisjonen