UN logos
Livet om bord
Dette er alkekongen som landet på dekk. Foto. Hanna Thevik

Slik gikk det med blindpassasjeren

8 months ago
Skrevet av Ronald Toppe
Livet om bord > Slik gikk det med blindpassasjeren

Slik gikk det med blindpassasjeren

8 months agoLivet om bord
Skrevet av Ronald Toppe
Dette er alkekongen som landet på dekk. Foto. Hanna Thevik

Torsdag 13. januar rapporterte kaptein Marcus Seidl at mannskapet hadde oppdaget en blindpassasjer om bord.

Blindpassasjeren gjorde ikke noe forsøk på å gjemme seg, men satt bare helt stille på dekk.

– En meget forkommen og sliten sjøfugl som tydeligvis trengte å ta en pause etter vindfulle dager på havet. Det ble tilrettelagt med både kost og losji for å få den på vingene igjen, skrev Seidl.

Den lille fuglen er en alkekonge.

Alkekonge Foto: Richard Crossley
Alkekonge Foto: Richard Crossley

Disse fuglene hekker lengst nord i Canada, på Grønland, Svalbard og videre østover i Arktis. Om vinteren trekker de sørover, langs østkysten av Canada og USA helt til Florida, og langs kystene i Europa til Nord-Spania.

Det er ikke uvanlig å se alkekonge her i Sør-Norge vinterstid.

– Arten er den mest tallrike i Nord-Atlanteren, kanskje så mange som 100 millioner fugl holder til i dette området, sier Tycho Anker-Nilssen, som er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Dro igjen

Hvordan gikk det med fuglen som tok seg en pause på Statsraad Lehmkuhl?

– Den forlot skipet etter noen timer, forteller kaptein Seidl. Vi får nok flere slike besøk så vindfullt vær som det er her nå.

Alkekonge i sommerdrakt; sort bryst og kinn Foto: Wikimedia
Alkekonge i sommerdrakt; sort bryst og kinn Foto: Wikimedia

I vinterdrakt

Om sommeren er hodet og brystet til alkekongen sort. Fuglen som landet på dekk av Statsraaden er i vinterdrakt, med hvitt bryst og hvite kinn.

Alkekonge er en fetter av teist, lomvi og lundefugl, men mye mindre. Rundt 20 cm lang, og 150-200 gram tung. De lever for det meste av små krepsdyr, som ishavsåte og raudåte, som fuglene jakter på ute på havet.

– De tar litt småfisk også, men frakter ikke maten tilbake til redet i nebbet, slik som lundefugl. Maten samles i en pose under nebbet, forteller Anker-Nilssen.

På åpent hav

Fuglene lever i 10 til 20 år, det meste av tiden ute på det åpne havet. Det er bare når de hekker at de er på land. Alkefugler er godt tilpasset livet i bølgene, og uvær som det Statsraaden var inne i da krabaten havnet på dekk, takler de normalt greit.

– Et luftlag i fjærdrakten gjør at de holder seg gode og varme. Det er bare fugler som ikke er i form som søker mot land, sier Anker-Nilssen.

Vanskelig å jakte

Utfordringen i dårlig vær er å finne mat.

– De finner maten sin like under overflaten, og selv om de kan dykke ned til 20-30 meter, gjør bølgene det vanskelig å jakte, forklarer Anker-Nilssen.

De større alkefuglene takler uvær bedre. Lomvi jakter på rundt 70 meter, og kan dykke helt ned til 200 meter.

Måler solhøyden

Alkekongen legger bare ett egg, som den gjemmer godt inne i fjellsprekker eller under steiner. Hekkeområdene ligger så langt nord, og redene så utilgjengelig til, at forskerne ikke vet så veldig mye om arten.

For å finne ut hvor fuglene holder seg gjennom året, har forskerne pønsket ut en snedig metode.

– Vi fester på dem en liten kapsel som bruker solen til å beregne posisjonen, det samme prinsippet som sekstantene ble brukt til på seilskuter, forteller Anker-Nilssen.

Denne alkekongen har en kapsel på høyrefoten Foto: Jerome Fort
Denne alkekongen har en kapsel på høyrefoten. Foto: Jerome Fort

Den lille kapselen festes til foten, og registrerer hvor lyst det er. Hvor lenge solen er oppe forteller hvor langt sør fuglen er, tidspunktet solen går opp og ned viser hvor langt vest fuglen er.

Metoden er ikke super nøyaktig, men en god hjelp for forskerne.

Flere en 14.000 slike kapsler har vært i bruk, i prosjektet som har fått navnet Seatrack. Kartet under viser hvor fugler som ble merket i Kongsfjorden på Svalbard, den sorte prikken, holder seg vinterstid.

Little auks nesting in Kongsfjorden migrate to the orange areas during winter. Map: SEATRACK
Little auks nesting in Kongsfjorden migrate to the orange areas during winter. Map: SEATRACK

Her kan du studere kartet selv, og velge mellom ulike arter og tider på året.

Mindre is gir mindre mat

Alkekongene klarer seg foreløpig bra, men sånn generelt sliter sjøfuglene nå som temperaturen på kloden stiger.

– Områdene akkurat i kanten av isen er veldig produktiv, og viktig for fuglene i hekketiden. Det er her de henter det meste av maten sin, og mindre is på Polhavet gjør at turen mellom matfatet og reiret blir lenger, forklarer Anker-Nilssen.

En spesiell matrett

Sjøfugl er god mat, men inuittene på Grønland har en måte å tilberede alkekonge på som neppe faller i smak hos oss.

De stapper så mange fugl de klarer inn i et selskinn. Så mange som 500 fugl, med fjær og nebb. All luft presses ut av skinnet, som sys igjen og tettes med selfett. Skinnet dekkes med stein, som presser det sammen og hindrer at det trenger luft inn. Inne i skinnet begynner fuglene å gjære, og etter tre måneder er de klare til servering.

Gjæring av fisk, kjøtt og grønnsaker er en velkjent teknikk som brukes over hele verden, og en måte å oppbevare mat til vinteren på. Akkurat som rakfisk hos oss, er rakfugl, kiviak, nå festmat på Grønland, og serveres til bryllup og bursdager.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition er en jordomseiling av det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Vi har som mål å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Nettside av TRY / Netlife