UN logos
Life on board
En lystig gjeng om bord i «Statsraad Lehmkuhl». Sannsynligvis i 1923. Foto: UiB

På tokt med «Statsraaden» i gamle dager

about 2 months ago
Skrevet av Bjørn-Arvid Bagge, Universitetsbiblioteket UiB
Life on board > På tokt med «Statsraaden» i gamle dager

På tokt med «Statsraaden» i gamle dager

about 2 months agoLife on board
Skrevet av Bjørn-Arvid Bagge, Universitetsbiblioteket UiB
En lystig gjeng om bord i «Statsraad Lehmkuhl». Sannsynligvis i 1923. Foto: UiB

Dette er historien om en av de mange vestlandsungdommene som hadde læretiden sin om bord på skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl» i «gamle dager».

Sommeren 2021 fikk Universitetsbiblioteket i Bergen en kopi av Sverre Faugstads manuskript om hans skoleskipstid fra familien hans. Manuskriptet inneholder interessante og morsomme beskrivelser fra 1937, da han var om bord på «Statsraad Lehmkuhl»

Sverre Faugstad, født i 1921 i Vaksdal. Foto: Privat / UiB
Sverre Faugstad, født i 1921 i Vaksdal. Foto: Privat / UiB


Sverre Faugstad var født i Vaksdal i 1921. På grunn av de mange inn- og utenlandske skipene som besøkte kornmøllen i bygden, fikk han lyst å reise til sjøs.

For Sverre ble reiselysten så sterk at han til og med vurderte å bli blindpassasjer – men her sviktet heldigvis motet.

Våren 1937 fikk Sverre plass på skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl». Etter den obligatoriske legetesten ved Sjømannsskolen i Bergen, ble han 2. mai fraktet om bord i «Statsraad Lehmkuhl» fra Tollbodkaien sammen med 216 andre skoleskipsgutter.

En lystig gjeng om bord i «Statsraad Lehmkuhl». Sannsynligvis i 1923. Til tross for det lystige bildet, var det harde forhold om bord. Disiplinen var knallhard, og straffene likeså. En vanlig forbrytelse var å stjele fra de guttene som kunne kjøpe ekstra mat. Ble mattyven tatt, var straffen å «å løpe riggen» helt til topps på ene siden og ned den andre. Jo verre forbrytelse, jo flere ganger ble man sendt opp. Foto: UiB
En lystig gjeng om bord i «Statsraad Lehmkuhl». Sannsynligvis i 1923. Til tross for det lystige bildet, var det harde forhold om bord. Disiplinen var knallhard, og straffene likeså. En vanlig forbrytelse var å stjele fra de guttene som kunne kjøpe ekstra mat. Ble mattyven tatt, var straffen å «å løpe riggen» helt til topps på ene siden og ned den andre. Jo verre forbrytelse, jo flere ganger ble man sendt opp. Foto: UiB

På skoleskipet

Ti av guttene skulle bli byssepersonale. Resten, inkludert Sverre, skulle utdannes til dekksmannskap. Alle ble utstyrt med hengekøyer og plassert på for- og akterbanjeren, og dette var guttenes hjem de neste fem månedene.

Her spiste og sov de. Spisebord og benker hang under skipsdekket, og ble kun tatt ned under måltider.

Sverre ble tildelt hengekøye nr. 32. Dette var også nummeret han gikk under i tiden han var om bord; navn var det få som visste og brukte.

Køyene hang i kroker fra taket og «etter samme prinsipp som en legger sardiner i boks» – nemlig trangt.

«Statsraad Lehmkuhl» har vært brukt som skoleskip for ivrige sjøgutter siden 1923. Her for anker i Sandviken i 1958. Foto: UiB
«Statsraad Lehmkuhl» har vært brukt som skoleskip for ivrige sjøgutter siden 1923. Her for anker i Sandviken i 1958. Foto: UiB

Matslagsmål

Skoleskipets faste mannskap besto av kaptein og 22 mann med ulike funksjoner. Ifølge Sverre var dette fryktinngytende, men dyktige, folk. Selv om enkelte hadde «dårlig styring med alkoholen».

Bysselærlingene sto for guttenes forpleining om bord: Frokosten var havregrøt og noe brent eller dårlig stekt brød, samt usukret kakao. Middagen var kokt fisk eller kjøtt.

Til spesielle anledninger kunne det også vanke saltkjøtt og erter, samt guttedrømmen: Jens Evensens pølser.

«Kveldsen» var igjen brød og usukret kakao. Eneste pålegg var svart bakerisirup. Maten ble fordelt på tallerkenene før guttene kom for å spise. Likevel var «matslagsmål» om den skrinne kosten vanlig

«Statsraaden» for fulle seil på 1930-tallet. Foto: UiB
«Statsraaden» for fulle seil på 1930-tallet. Foto: UiB

En edru cox

Det ble gitt opplæring i dekksarbeid og spleising av tauverk og vaiere, rustbanking og maling.

Seilene ble sydd om bord, så seilsying hørte til. Opplæring i kompass, sjøveisregler, og lanterneføring ble også gitt.

Sverre ble plukket ut til kapproing, og når det var mulig, trente roerne fra åtte om morgenen til seks om kvelden. Sverres rolag vant da også kapproingen på Store Lungegårdsvannet 17. mai 1937 – mest fordi de hadde dagens eneste edru cox.

«Statsraad Lehmkuhl» var kjent for å ha gode roere. Møtte man andre skoleskip eller marinefartøy, var kapproing vanlig. Og mannskapet på «Statsraaden» stakk som regel av med seieren. Her kapproing med mannskap fra skoleskipet i fint driv i 1923. Foto: UiB
«Statsraad Lehmkuhl» var kjent for å ha gode roere. Møtte man andre skoleskip eller marinefartøy, var kapproing vanlig. Og mannskapet på «Statsraaden» stakk som regel av med seieren. Her kapproing med mannskap fra skoleskipet i fint driv i 1923. Foto: UiB

Tokt

Nasjonaldagen 1937 forlot skoleskipet Bergen. Målet var Skagen. Den danske byen ble siden hyppig besøkt.

Her fikk skipsoffiserene påfyll av whisky, øl og sigaretter. Til skoleguttenes begeistring ga offiserenes alkoholforbruk mange friske seilaser i sjøen. Med fart opp i 16 knop, «parkerte» Statsråden både dampere og motorskip. I de følgende månedene seilte de langs hele Norskekysten.

Også sjøguttene fikk tak i sigaretter. Golden West og Teddy var mest populært. Sverre var ikke-røyker, men solgte sigaretter i bytte mot mat. Sverre var også plaget av sjøsyke.

«Utsultede» unggutter fant også metoder for «matauk». Blant annet ble en gutt heist ned etter beina på utsiden av skipssiden for å stjele spekepølser fra proviantrommet med en krok.

Sverre selv tilsto også tyveri av geitost og sodavann. Straffen han fikk var «å løpe riggen» helt til topps på ene siden og ned den andre ti ganger samt fem dagers landlovsnekt.

Under Sverres skoleskipstid skjedde det også en skikkelig forbrytelse. En av matrosene om bord ranet nemlig skipssafen. Raneren ble senere arrestert i Kristiansand, blakk som en kirkerotte.

For anker i 1924. Foto: UiB
For anker i 1924. Foto: UiB

Fra skoleskip til krig

Skoleskipets lengste tur var fra Bodø i nord til København i sør. Sverre forteller om besøk i Carlsbergs bryggeri i København med påfølgende «prøvesmaking». Etter besøket ble det Sverres jobb å få høyrøstede og overstadig fulle skipskamerater om bord etter turen.

I slutten av september la «Statsraad Lehmkuhl» til kai i Bergen. Skipet ble nå nedrigget og klargjort for vinteropplag, og skoleskipsmannskapet avmønstret.

Etter avmønstring reiste Sverre tilbake til Vaksdal. Etter flere bomturer til hyrekontoret i Bergen, mønstret han til slutt på som hjelpegutt på DS «Storviken» fra Kopervik 4. november 1937.

Sverre seilte ute under hele krigen, og mønstret av som førstestyrmann 3. august 1945. Den 5. februar 1980 mottok han krigsmedaljen.

Denne artikkelen ble først publisert i Bergens Tidende 3 september 2021.

Under forteller Bjørn-Arvid Bagge mer av historien til Sverre Faugstad og skoleskipsguttene.

Nettside av TRY / Netlife