UN logos
Statsraad Lehmkuhl
Maskinsjef Robert Kristiansen og 1. maskinist Annika Franks sjekker hovedmaskinen. Foto: Helene Spurkeland

45 ℃ er varmt

3 months ago
Skrevet av Helene Spurkeland, Ronald Toppe
Statsraad Lehmkuhl > 45 ℃ er varmt

45 ℃ er varmt

3 months agoStatsraad Lehmkuhl
Skrevet av Helene Spurkeland, Ronald Toppe
Maskinsjef Robert Kristiansen og 1. maskinist Annika Franks sjekker hovedmaskinen. Foto: Helene Spurkeland

Hvis vi kan unngå det går vi ikke ned i maskinrommet, forteller 1. maskinist Annika Franks.

Frem til tidlig på 1800-tallet var det lettbåt, årer og muskelkraft som måtte til når en seilskute skulle ut fra kai. Så kom dampmaskinen, og da Statsraad Lehmkuhl ble bygget på Tecklenborg verft i Bremerhaven-Geestemünde i Tyskland i 1914 var kull og damp byttet ut med olje.

Statsraadens første maskin var en Tecklenborg-Carels 2-takt motor med en ytelse på 600 hk ved 166 omdreininger i minuttet. Maskinen ble skiftet ut i 1955, og på nytt i 1981. Da fikk skipet en sekssylindret maskin på 1125 hk ved 750 o/min, produsert av Bergen Diesel.

Noen av de gamle målerne fra maskinen er tatt vare på. Foto: Helene Spurkeland
Noen av de gamle målerne fra maskinen er tatt vare på. Foto: Helene Spurkeland

Et seilskip

Maskinen fyres bare i gang når det er helt nødvendig, Statsraad Lehmkuhl er jo en seilskute.

Det er de 22 seilene med et areal på 2026 m2, 1/3 av en fotballbane, som helst skal drive skuten fremover. Seilene er stille, de stabiliserer skuten i sjøen, og de sparer kloden for CO2 utslipp. Statsraaden går raskest for seil, over 18 knop i god vind med alle kluter satt. For maskin er toppfarten bare 11 knop.

Så langt har 62 prosent av One Ocean Expedition gått for seil.

Du kan klikke i Bærekraftsrapporten vår, under, og sjekke for hver etappe:

Batterier

Det er 1. maskinist Annika Franks og maskinsjef Robert Kristiansen som sørger for at maskinene om bord fungerer som de skal. Maskinene ja, for det finnes flere. Skipet har også to Caterpillar C7.1 hjelpemotorer.

Hovedmaskinen er nærmest, med de to gule hjelpemotorene bak. Foto: Helene Spurkeland
Hovedmaskinen er nærmest, med de to gule hjelpemotorene bak. Foto: Helene Spurkeland

- De bruker vi til å lage elektrisitet når hovedmotoren ikke går, forteller Annika Franks. Når vi seiler, ligger til anker, eller i en havn der vi ikke har mulighet til å få strøm fra land.

Før Statsraaden la ut på One Ocean Expedition fikk skipet installert en stor batteribank, med samme kapasitet som fire Tesla-biler.

- Når batteriet er fullt, slukker hjelpemotoren automatisk, og all elektrisitet som trengs til å drifte skipet kommer da fra batteriet. Ved vanlig drift er det strøm til cirka 1 time og 45 minutter, deretter starter en hjelpemotor opp igjen, forklarer Franks.

Annika Franks i batterirommet. Foto: Helene Spurkeland
Annika Franks i batterirommet. Foto: Helene Spurkeland

Batteriene hjelper også å håndtere toppene i strømforbruket.

- Når vi starter en pumpe eller slår på en ovn i byssa, så trekker det mye strøm i oppstarten, mer enn det en hjelpemotor klarer å levere. De er disse toppene batteriet tar, slik at vi slipper å starte opp en hjelpemotor og brenne diesel, forklarer Franks.

Backup solution

Batteriene lades ikke bare av hjelpemotorene. Når skipet seiler får vannet som strømmer langs skroget propellen til å gå rundt. Den driver en generator.

Skipet må seile i over 8 knop for at generatoren skal være skikkelig effektiv, så det produseres ikke veldig mye strøm på denne måten. Men løsningen har en funksjon til.

- Vi kan bruke generatoren som en elektromotor om vi vil, og altså drive propellen med strøm fra batteriet, forteller Franks.

Skulle hovedmaskinen stoppe i en vrien situasjon, har altså skipet en reserveløsning på lur.

Mye av utstyret er plassert lavt nede i skipet. Det gjør at maskinistene må klatre i mange leidere og åpne mange luker på den daglige runden. Foto: Helene Spurkeland
Mye av utstyret er plassert lavt nede i skipet. Det gjør at maskinistene må klatre i mange leidere og åpne mange luker på den daglige runden. Foto: Helene Spurkeland

Hett

Franks gjør turene ned i maskinrommet så korte som mulig.

- Det er 42 - 45 grader der nede når vi sejler på de varme breddegrader, det er varmt! En vanlig arbeidsdag bruker jeg kanskje to timer i
maskinen. Vi har egentlig ikke så mange vedlikeholdsoppgaver der nede, vi peiler olje, måler kontrollerer lufttrykk, skifter filtre, og forebygger at ting skal gå i stykker, sjekker, rengjør og smører.

I tillegg til jobben nede i maskinrommet sørger Franks for at alle de andre elektriske og mekaniske systemene på skipet fungerer som de skal. Fra maskinen som produserer ferskvann, ventilasjon, vaskeri, toalettsystemet, til utstyret i byssen.

Når septiktanken tømmes, en gang i uken, må Franks åpne og spyle ut innholdet. Det er viktig at systemet ikke tetter seg. Kloakken renses for å bryte den ned og fjerne bakterier. – Det er ikke så ille jobb, innholdet er faktisk ganske rent når vi tømmer tanken, og lukter ikke spesielt vondt heller, sier Franks. Foto: Helene Spurkeland
Når septiktanken tømmes, en gang i uken, må Franks åpne og spyle ut innholdet. Det er viktig at systemet ikke tetter seg. Kloakken renses for å bryte den ned og fjerne bakterier. – Det er ikke så ille jobb, innholdet er faktisk ganske rent når vi tømmer tanken, og lukter ikke spesielt vondt heller, sier Franks. Foto: Helene Spurkeland

- Akkurat nå forsøker jeg å fikse kaffemaskinen i mannskapsmessa. Det går foreløpig ikke så bra. Jeg har jobbet mer med hovedmotoren enn med kaffemaskinen, men det er ikke så lett å bare ringe og få tak i en tekniker, sier Franks.

Lager ferskvann

På en lang seilas med mye folk om bord blir det å skaffe nok vann en utfordring.

Ferskvann brukes til å vaske dekk, i dusjen, i toalettene, og til matlaging og drikke. Statsraad Lehmkuhl har seks store ferskvannstanker, men det er i perioder 170 mennesker om bord, og selv om alle vet at de må spare på vannet må ferskvann produseres på skipet.

- På store skip, bruker man damp. Koker opp saltvann, og kondenserer dampen, den er fri for salt, forklarer Franks. Men det krever at men har varme motorer, varmere enn den vi har her, forteller Franks.

Robert Kristiansen og Annika Franks ved maskinen som lager ferskvan. Foto: Helene Spurkeland
Robert Kristiansen og Annika Franks ved maskinen som lager ferskvan. Foto: Helene Spurkeland

På Statsraad Lehmkuhl brukes en prosess som kalles omvendt osmose. Sjøvann og ferskvann er skilt av en membran som vannmolekylene kan trenge gjennom, men ikke saltet. Når trykket i sjøvannet økes, trenger stadig flere vannmolekyler gjennom filteret, og samles opp.

- Vi bruker normalt 10-12 kubikkmeter vann i døgnet, men kan produsere hele 14 kubikkmeter, sier Franks.

Maskinmester

Annika Franks er fra Silkeborg i Danmark, og er utdannet maskinmester.

- Jeg har alltid syns det var spennende å gjøre noe med hendene. Jeg pleier
å si at jeg har hjulpet min far, som er vaktmester, siden jeg var gammel nok til å gå i veien, smiler hun.

Første gang Franks seilte med Statsraad Lehmkuhl var hun toktmannskap under Tall Ships Race i 2019.

- Det var en fantastisk opplevelse å være med. Jeg var nyutdannet, og visste ikke at man kunne jobbe som maskinist på en seilskute. Det var da jeg begynte å tenke på at jeg ville seile med Statsraad Lehmkuhl.

Franks har vært med som praktikant i maskinen på to Atlanterhavskryssinger. Det var så kjekt at hun tok permisjon fra jobben hun akkurat hadde begynt i hjemme, for å være med på One Ocean Expedition etappen mellom Chile og Fiji.

I Manila gikk Franks om bord igjen, denne gangen i et vikariat som 1. maskinist. Jobben hjemme er sagt opp.

- Det er jo fett å være her. Sjov å seile seilskip, ler hun.

Den gamle maskintelegrafen fra 1914. I gamledager kunne du ikke styre maskinen fra broen. Telegrafen ble brukt til å sende kommandoer ned til maskinistene. Ved rattet oppe på dekk står det en identisk telegraf, begge bare for å vise hvordan skuten så ut som ny. Foto: Helene Spurkeland
Den gamle maskintelegrafen fra 1914. I gamledager kunne du ikke styre maskinen fra broen. Telegrafen ble brukt til å sende kommandoer ned til maskinistene. Ved rattet oppe på dekk står det en identisk telegraf, begge bare for å vise hvordan skuten så ut som ny. Foto: Helene Spurkeland

Mer om skipet

Se alle artikler
One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition er en jordomseiling av det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Vi har som mål å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Nettside av TRY / Netlife