UN logos
Undervisning
Den kjernefysiske sprengingen på Fangataufa 3. July 1970. Foto: Flickr Creative Commons

Franskmennenes synder i Stillehavet

about 1 month ago
Skrevet av Marianne Aanerud, Universitetet i Bergen
Undervisning > Franskmennenes synder i Stillehavet

Franskmennenes synder i Stillehavet

about 1 month agoUndervisning
Skrevet av Marianne Aanerud, Universitetet i Bergen
Den kjernefysiske sprengingen på Fangataufa 3. July 1970. Foto: Flickr Creative Commons

Marianne Aanerud var skipslege om bord på Statsraad Lehmkuhl i Stillehavet, og vet at det er mer som truer folket i Polynesia enn klimaendringer og stigende havnivå.

I tretti år prøvesprengte den franske staten atomvåpen på Mururoa og Fatafunga, to ubebodde stillehavsatoller. En rapport fra i fjor viser at stråledosene innbyggerne i Fransk Polynesia ble utsatt for har vært kraftig undervurdert.

Denne artikkelen ble først publisert i tidsskriftet til Norske leger mot atomvåpen, nr. 2 2022.

Statsraad Lehmkuhl er godt i gang med Stillehavs- etappen av One Ocean expedition, den 20 måneder lange ekspedisjonen hvor formålet er å fremme havets betydning for bærekraftig utvikling i verden.

Som skipslege på en av etappene på seilasen er min oppgave å ivareta mannskap og medseileres helse ombord samt å reflektere over de ulike helse-, miljø- og bærekraftsutfordringer vi møter på turen. Og i Stillehavet er det flere.

Én av dem har med atomvåpen å gjøre.

Marianne Aanerud. Foto: Marianne Aanerud
Marianne Aanerud. Foto: Marianne Aanerud

I mild passatvind seiler vi vestover fra Chile mot Tahiti, like nord for Mururoa og Fangataufa der Frankrike fra 1966 til 1996 utførte kjernefysiske prøvesprengninger. I alt 41 av disse ble utført i atmosfæren og førte til spredning av radioaktivt nedfall over en rekke av øyene i Stillehavet.

Frankrike hadde fram til 1965 prøvesprengt atomvåpnene sine i Algerie, men etter landets uavhengighet måtte de se seg om etter et annet sted å
sprenge bomber. Valget falt på Mururoa og Fangataufa i Stillehavet, to helt ubebodde atoller eller koralløyer, definert som oversjøisk fransk land.

Stråledosene og omfanget av skadene prøvespreng ningene hadde påført befolkningen ble i flere tiår ansett som helt ubetydelige. De vitenskapelige artiklene konkluderte med at det kanskje var litt mer skjoldbruskkjertelkreft blant beboerne på øyene, men det kunne neppe tilskrives prøvesprengningene.

Men i 2021 gjennomgikk journalister og forskere fra Princeton University tidligere hemmeligholdte militærarkiver fra Frankrike og meterologiske data (ref the Mururoa files).

Forskerne simulerte atomsopper og spredningsmønstre og fant ut at atomforurensningen i Fransk Polynesia var kraftig undervurdert, og at den var fra 2 til 10 ganger høyere enn først antatt. Den franske staten hadde feilberegnet spredningen i forbindelse med sprengningene, hemmeligholdt skaderapporter og dysset ned omfanget av skadene i etterkant.

Lokalbefolkningen ble ikke advart og fikk ikke anledning til å beskytte seg mot strålingen.

Franske offentlige ansatte ble til en viss grad beskyttet. En fransk minister som besøkte øya Gamier i 1966 ble evakuert like før atomnedfallet traff øya og franske utsendinger som skulle overvåke strålingen fikk utdelt drikkevann på flaske.

Mange av øybeboerne derimot, hadde regnvann som eneste drikkevannskilde, uten at noen advarte mot å drikke dette eller besørget
alternativt drikkevann.

Grønnsakene som ble dyrket på øyene var også en kilde til radioaktiv stråling, men dette tok ikke franske myndigheter med i utregningen av stråledosene. I de samme utregningsmodellene skilte de ikke mellom hvordan barn og voksne blir påvirket av radioaktiv stråling, så stråledosene til barn ble kraftig
undervurdert.

Rapporten fra 2021 beregnet at ca 110 000 mennesker, hele 90% av Fransk Polynesias befolkning ble utsatt for stråling over anbefalt terskel (1 mSv/år) som følge av prøvesprengningene.

Strålingen gir økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft, men risiko for bryst- og
lungekreft øker også. Hvert år er det anslått at 350 nye tilfeller av kreft kan tilskrives radioaktiv stråling i Fransk Polynesia, og det totale antall krefttilfeller oppstått etter prøvesprengningene er beregnet til å være 10 000.

Historien om franskmennenes prøvesprengninger i Fransk Polynesia er viktig.

Det er tankevekkende at en av Norges allierte i NATO har påført sivil befolkning sykdom gjennom utvikling av våpen vi også beskyttes av. Selv om atomvåpen bare er brukt i krig to ganger i historien, og det for 75 år siden, har utviklingen av de ubrukte våpnene kostet menneskelig helse på grunn av radioaktive utslipp i forbindelse med prøvesprengninger.

Den norske regjeringen har nettopp kuttet i støtten til organisasjoner som jobber for kjernefysisk nedrustning og avspenning og det bare et par måneder etter at foreldre til barn under 16 år har samtykket til at skoler og barnehager kan dele ut jodtabletter i tilfelle atomulykker.

Nedrustning og avspenning er høyaktuelt.

Marianne Aanerud tester Molluy Wells for korona i Valparaiso. Foto: Malin Kvamme
Marianne Aanerud tester Molluy Wells for korona i Valparaiso. Foto: Malin Kvamme

Om forfatteren: Førsteamanuensis ved UiB, overlege ved Lungeavdelingen, HelseBergen, samt medlem i Norske leger mot atomvåpen. Hun var skipslege om bord på Statsraad Lehmkuhl fra Puerto Montt til Tahiti.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition er en jordomseiling av det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Vi har som mål å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Nettside av TRY / Netlife