Hadde orkesterplass til måneformørkelse

Det var stjerneklart, og ute på det Karibiske hav legger ikke lys fra bygninger og veier et matt slør over himmelen. Fullmånen lyste klar og kulerund gjennom riggen.

Nesten total

Her i Norge var det morgen og begynnende dagslys da skyggen av jorden nådde kanten av månen. På skipet var klokken ti på halv to. Da hadde den ene siden av månen gradvis blitt litt mørkere i halvannen time, men nå ble skyggen av jorden synlig. Fullmånen var ikke lenger kulerund.

Skyggen vokste seg innover, og klokken fire om natten dekket den 99,1 prosent av månen. Formørkelsen var altså nesten total, og den lengste delvise formørkelsen siden 1400-tallet.

Rød

Måneformørkelser skjer bare når det er fullmåne. Da står solen, jorden og månen på linje, og hele måneskiven lyses opp. Men så, noen ganger, i noen timer, glir månen inn i skyggen bak jorden.

Bildene Jesper Rosenmai tok fra Statsraaden viser at månen ikke ble sort der inne i jordskyggen. Det tynne laget av atmosfære rundt kloden vår bryter lyset, slik at den røde delen av lyset fortsatt treffer månen.

Dette er det samme som skjer om morgenen og kvelden hos oss. Månen får altså farge av alle soloppgangene og solnedgangene på jorden, samtidig.
Månen får ikke den samme fargen hver gang det er formørkelse, hvor mye av jordskyggen som treffer den, og forholdene i atmosfæren vår bestemmer.

På nytt i mai

Måneformørkelser er ikke så veldig sjeldne.

Den neste skjer 16. mai 2022, og da blir formørkelsen total. Den skjer når det er natt øst i Stillehavet, så Statsraaden blir orkesterplass på nytt: Skipet er da ute i Stillehavet, på vei fra Chile til Tahiti.