Haiker med passaten

At været varierer fra dag til dag og sted til sted vet alle.

Men det finnes store vindmønstre som er overraskende stabile gjennom hele året. Passaten er et av systemene, vinden som blåser fra øst mot vest ved ekvator.

Stiger opp

Motoren som driver vindsystemene er solen. Fysikken er enkel, luft som varmes opp utvider seg, blir lettere, og stiger opp

Solen er sterkest over ekvator, så her stiger varm luft opp hele året, og strømmer nordover og sørover høyt oppe i atmosfæren. Den erstattes av luft som trekkes inn fra nord og sør.

På grunn av jordrotasjonen dreies vindretningen. Nord for ekvator blåser det fra nordøst, sør for ekvator fra sørøst. Det er dette som er passaten, vinden som førte handelsskipene over havet, fullastet med varer. På engelsk kalles disse vindene for trade-winds.

>> Tips: Klikk her for å se hvordan vinden blåser akkurat nå <<

Stillebeltet

Rett over ekvator er det vindstille, slik det er i senter av alle lavtrykk. Dette stillebeltet er skummelt. Rotet en seilskute seg inn der, kunne den bli liggende og drive med slappe seil i ukevis.

Når luft stiger kjøles den etter hvert ned. Kjølig luft klarer ikke å holde på like mye vanndamp som varm, og det danner seg skyer og regn. Det er grunnen til at vi finner klodens regnskoger langs ekvator.

Vestavindsbeltet

Sånn rundt 30 grader nord og sør synker luften fra ekvator ned igjen. Luft som synker varmes opp, nedbøren gir seg og skyene forsvinner. Det er her de store ørkenene på kloden ligger.

Ved 60 grader nord og sør er det et nytt område med luft som som stiger. Her dominerer vind fra vest mot øst, så seilingsrutene tilbake over havet går lenger nord i Atlanteren.

Norge ligger i dette vestavindsbeltet. Det er forklaringen på at Vestlandet får mest nedbør, mens Østlandet i le bak fjellene, slipper unna.

Monsun

Disse evige runddansene i atmosfæren styrer de store vindmønstrene på jorden, men mannskapet på seilskuter må forholde seg til flere vindsystemer.

Vekslingen i årstidene har sine egne vinder.

Monsunen er en årlig gjest i India og landene omkring. Om sommeren varmes landmassene opp raskere enn havområdene utenfor. Luften stiger opp, og trekker fuktig luft og kraftig nedbør nordøstover fra Indiahavet og inn over land.
Om vinteren er havet varmest, og det blåser kald og tørr luft ned fra Himalaya, over India og ut i havet. Da er det kysten av sørøst-Asia og Australia som får nedbør.