UN logos
Undervisning
Herolden. Foto: Hanna Thalvik

Lengde- og breddegrader og andre kjekke ting

8 months ago
Skrevet av Ronald Toppe
Undervisning > Lengde- og breddegrader og andre kjekke ting

Lengde- og breddegrader og andre kjekke ting

8 months agoUndervisning
Skrevet av Ronald Toppe
Herolden. Foto: Hanna Thalvik

Den 8. februar 2022 passerte Statsraad Lehmkuhl ekvator, sirkelen som deler kloden vår i en nordlig og sørlig halvkule. Det finnes flere sirkler, her er historien bak dem.

Se for deg at du stikker en lang stang gjennom kloden fra nordpol til sørpol. Midt på stangen, i sentrum av jorden, setter du på en ny stang, vinkelrett på den første. Ta tak i denne stangen der den stikker ut av kloden, og roter den en gang rundt. Vipps, du har delt kloden i en nordlig og en sørlig halvkule.

Linjen langs skjøten er ekvator.

Sitter på ekvator, i Otavalo, Ecuador. Foto: Ronald Toppe
Sitter på ekvator, i Otavalo, Ecuador. Foto: Ronald Toppe

Ekvator går for det meste ute i havet, men deler Afrika omtrent i to, krysser øyene i Indonesia, og går tvers over den nordlige delen av Sør-Amerika. Gjennom Brasil, Colombia - og Ecuador, som har fått navn etter streken.

Breddesirklene

Ekvator er en av klodens fem naturlige parallellsirkler. De fire andre er vendekretsene, og polarsirklene. I rapporten sin 31. januar forklarte kaptein Jens Joachim Hiorth hva vendekretsene er.

Breddesirklene Ill: Basert på Wikipedia
Breddesirklene Ill: Basert på Wikipedia

- Krepsens vendekrets ligger grovt regnet 23 grader og 26 minutter nord for ekvator. Den kjennetegnes ved at solen står i senit der, altså 90 grader på jordoverflaten, når den står høyest på himmelen ved sommersolverv. Hvorfor det? Er det ikke ved ekvator at solen står i senit? Det er fordi jordaksen danner en vinkel med en tenkt linje mellom oss og solen. Punktet der solen står i senit forflytter seg gjennom året mellom Krepsens vendekrets, og Stenbukkens vendekrets som befinner seg tilsvarende langt sør for ekvator.

Solen står i senit over ekvator to ganger i året, ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. Det er derfor det heter jevndøgn, med solen rett over ekvator er dagen like lang på hele kloden.

Området mellom vendekretsene kaller vi tropene.

Polarsirklene

Polarsirklene går rundt jorden 66 grader og 33 minutter nord og sør for ekvator. Den sørlige ligger for det meste ute i havet, men går her og der helt inntil kysten av Antarktis.

The Polar circles. Ill: Adapted from Wikimedia

Den nordlige polarsirkelen går tvers gjennom Nordland, omtrent ved Mo i Rana. Mellom polarsirklene og polene er det midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Det er disse områdene vi kaller arktis i nord, og antarktis i sør.

Artig fakta: Bodø, som ligger en grad nord for polarsirkelen, har midnattssol fra 3. juni til 8. juli, litt over en måned altså. Men ikke mørketid! Forklaringen er atmosfæren. Lyset brytes av luften, og denne effekten "løfter" solen opp, slik at den står litt høyere på himmelen enn breddegraden tilsier.

Midnattsol i  Bodø. Foto: Zen Whisk / Creative commons
Midnattsol i Bodø. Foto: Zen Whisk / Creative commons

En nautisk mil

Ekvator er 40.075 kilometer lang. Hadde jorden vært helt kulerund ville ekvator vært akkurat dobbelt så lang som breddesirkelen på 60 grader. Men jorden er litt flattrykt, så det stemmer ikke helt.

Runder du av lengden på ekvator til 40.000 kilometer, og deler den først på 360 grader, og så på de 60 minuttene i hver grad, får du 1852 meter, et kjent tall - en nautisk mil. Så der har du definisjonen av en nautisk mil; lengden av et bueminutt ved ekvator.

Knop er antall nautiske mil per time, så 20 knop er 37.040 meter i timen, litt over 37 km/t altså. Det oppleves raskere i båt enn i bil ...

Bredde- og lengdesirkler. Ill: basert på Wikipedia.
Bredde- og lengdegrader. Ill: basert på Wikipedia.

Lengdesirkler

I motsetning til breddesirklene er lengdesirklene akkurat like lange, de går fra pol til pol.

Sammen med breddesirklene danner de et rutenett over kloden, nyttig når man skal navigere.
Det var den greske astronomen Hipparkhos som fant ut dette, sånn 150 år før vår tidsregning. Det er 90 grader fra ekvator og til hver pol, Hipparkhos delte inn ekvator i 360 grader, og sånn har det vært siden.

Nord-sør er det enkelt, 0 grader er ekvator. Men hvor er 0 grader øst-vest?

Greenwich meridianen. Foto: Ronald Toppe
Greenwich meridianen. Foto: Ronald Toppe

Lenge hadde de fleste land sin egen såkalte nullmeridian, også Norge. På skikkelig gamle kart er posisjonene oppgitt i grader øst og vest for Christiania. Dette holdt jo ikke i lengden, så på den internasjonale meridiankonferansen i i Washington i 1884 ble det bestemt at det var den britiske nullmeridianen gjennom Greenwich utenfor London som skulle brukes.

En meter

Akkurat som nautisk mil har meteren også vært basert på kloden vår.

Frankrike var det første landet som tok i bruk meter som lengdemål, og i 1791 bestemte Frankrike at én meter skulle være en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator, gjennom Paris. En meter lang stang først i bronse, så i platina, og så platina og iridium ble støpt som mal, og brukt som standard til 1906. Da overtok mer nøyaktige definisjoner basert på bølgelengder.

Basert på bronse-meteren ble det satt opp 16 marmor-metere rundt om i Paris, sånn at folk kunne lage sine egne meterstokker. Foto: Wikimedia
Basert på bronse-meteren ble det satt opp 16 marmor-metere rundt om i Paris, sånn at folk kunne lage sine egne meterstokker. Foto: Wikimedia

Siden 1983 har lengden på en meter vært definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av et 1 / 299.792.458 sekund.

Kong Neptun

Da Statsraad Lehmkuhl passerte ekvator, eller "linjen" som sjøfolk kaller den, fikk skipet fint besøk om bord.

Kong Neptun, med kone, barberer og herold om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Hanna Thevik
Kong Neptun, med kone, barberer og herold om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Hanna Thevik

Det tar en stund å seile såpass langt sørover, og etter gammel skikk bør du ha lært deg livet til sjøs da. Neptun, havguden i romersk mytologi, har fått jobben med å finne ut om du står eller stryker, og kommer om bord med hele følget sitt.

Han har med seg dronning Neptunia, en astronom, doktor, biskop, barberer, herold og drabanter - eller soldater.

Utspørring av astronomen. Foto: Hanna Thevik
Utspørring av astronomen. Foto: Hanna Thevik

Etter eksamen døpes kandidatene, Det kunne, for å sitere Sjøfartsdirektoratet, "være en barsk prøvelse". Barbering, bading i ikke akkurat rent vann, og servering av mat du helst ikke spiser var ikke uvanlig.

Det har vært organisert linjedåp helt tilbake til 1500-tallet, og alle sjøfartsnasjoner har sin versjon. I dag er dåpen bare en hyggelig fest om bord, slik den også var på Statsraaden.

Etter dåpen, får alle et sertifikat av Neptun. Foto: Hanna Thevik
Etter dåpen, får alle et sertifikat av Neptun. Foto: Hanna Thevik


One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition er en jordomseiling av det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Vi har som mål å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Nettside av TRY / Netlife