Rarotonga, Cook Islands

Siste nytt

Den 14. juni fikk vi denne meldingen fra skipet:

- Nå ligger vi for anker utenfor vakre Rarotonga, som er den største av Cookøyene. Men denne gangen må vi nok nyte utsikten fra skipet. Både før og etter avgang fra Tahiti for noen dager siden gjennomførte vi rutinemessig hurtigtesting av samtlige om bord. Ved testingen i sjøen på søndag ble det avdekket fem positive tilfeller av Covid-19. De fem ble raskt isolert og bare to av dem har symptomer. Alle er ved god mot, til tross rutinemessig isolering. Vi har testet alle nærkontakter, alle med negativt resultat. Samtlige om bord blir testet igjen om kort tid. Vi håper at vi også denne gangen har klart å håndtere dette på en god måte - vi begynner etter hvert å få litt erfaring med Covid-19! Stemningen er ellers god om bord, og i går kveld var det grilling på stordekk.

På grunn av covid-utbruddet ombord, måtte skipet ligge i karantene for anker utenfor Rarotonga under hele oppholdet.

Cookøyene

Rarotonga er den største av Cookøyene, men likevel ganske liten. Bare 67 km², omtrent som Bømlo mellom Stavanger og Bergen. De 15 øyene er en selvstendig stat i Stillehavet, assosiert med New Zealand siden 1965. Det innebærer at innbyggerne er statsborgere av New Zealand, som også tar seg av utenrikspolitikken og forsvaret.

Tre fjerdedeler av de 17.000 innbyggerne på Cookøyene bor på Rarotonga.

Lave åser

Rarotonga er en vulkansk øy, dannet for 2,3 millioner år siden. Det er ingen vulkansk aktivitet på øyen nå, og vær og vind har formet landskapet, som består av lave åser.

Den høyeste toppen er bare 658 meter over havet.

Det er bare bebyggelse langs kysten, som er omgitt av korallrev, 30 til 900 meter bredt. Revet har flere åpninger, og det er på innsiden av en slik åpning at havnebyene Avarua, Avatiu og Ngatangiia, ligger. Avarua er den største, og hovedstaden til Cookøyene.

Lagunen på innsiden av revet er grunt, bare halvannen meter dypt på det meste.

Protektorat

Cookøyene ble befolket av mennesker som reiste over havet fra Tahiti og Samoa i store utriggerkanoer. De eldste restene etter bosettinger på Rarotonga er fra år 1000.

De første europeerne kom hit på slutten av 1700-tallet. Utover 1800-tallet ble øyen mye brukt som stopp for handelsfartøyer og hvalskuter, det ble etablert kristne misjonsstasjoner der. Midt på 1800-tallet bygget europeerne opp handelsstasjoner, og da det gikk rykter om at Frankrike planla å erobre øyen ble den et britisk protektorat i 1888, og så annektert av New Zealand i 1901.

Cookøyene fikk navnet sitt som en som en heder til den britiske kapteinen James Cook. På 1990-tallet planla myndigheten å gi øyene et polynesisk navn, men forslaget ble stemt ned i en folkeavstemming i 1994. Men diskusjonene fortsatte, og det kan bli en ny folkeavstemming.

Appelsinplantasjer

Mytteristene fra Bounty hadde med seg appelsintrær til Rarotonga, og det ble etablert flere store appelsinplantasjer der etter annen verdenskrig. Øyen eksporterer også bananer, papaya og grønnsaker.

Flyplassen som ble bygget i 1944 gjorde Rarotonga til innfallsporten til Cookøyene, og i dag er turisme en viktig næringsvei.

Normal maksimumstemperatur i juni: 25 ℃
Normal nedbør i juni: 110 mm

Neste havn: Fiji
Forrige havn: Papeete, Tahiti