UN logos
Havner
Papeete, Tahiti. Foto: Remi Jouan / Creative Commons

Papeete, Tahiti

about 1 month ago
Skrevet av Ronald Toppe
Havner > Papeete, Tahiti

Papeete, Tahiti

about 1 month agoHavner
Skrevet av Ronald Toppe
Papeete, Tahiti. Foto: Remi Jouan / Creative Commons

Statsraad Lehmkuhl besøker Tahiti 6-8. juni 2022.

Tahiti er en del av Fransk Polynesia, en selvstyrt øygruppe sør i Stillehavet, midtveis mellom Australia og Sør-Amerika. Øygruppen består av 121 øyer, med til sammen 275.000 innbyggerne. Tahiti er den største av øyene, og har også flest innbygger, 189.000. De fleste bor i og rundt Papeete, nordvest på øyen.

Turisme og jordbruk er de viktigste næringsveiene.

Vulkaner

Tahiti består av to vulkaner. Mont Orohena i nord er høyest, 2241 meter over havet. Mont Ronui i sør er 1332 meter høy. Mellom de to vulkanene er det et smalt eide på bare et par kilometer, der byen Taravao ligger.

To vulkaner. Foto: NASA
To vulkaner. Foto: NASA

Ingen av vulkanene er aktive lenger, men fjellsidene er så bratte og ufremkommelige at all bebyggelse ligger langs kysten. Den er godt beskyttet av korallrev, som ligger som en kjede litt ut fra land rundt hele øyen.

Fra Sørøst-Asia

Tahiti ble befolket av polynesierne, som dro fra øy til øy i store kanoer 500 år før vår tidsregning. Kanoene var 30 meter lange og utstyrt med utriggere for å takle forholdene på havet, og hadde plass til både folk, husdyr og utstyr.

Den norske forskeren og eventyreren Thor Heyerdahl mente polynesierne kom fra Sør-Amerika, og beviste at dette var mulig da han seilte balsaflåten Kon-Tiki fra Lima i Peru til Tuamotoøyene i 1947.

I 2006 bygget Thor Heyerdahls barnebarn Olav og fem andre en ny flåte, Tangaroa, modifisert basert på Heyerdahls erfaringer etter seilasen med Kon-Tiki, og gjentok ekspedisjonen. Tangaroa ble brukt i filmen "Kon-Tiki", i 2012. Foto: Ronald Toppe
I 2006 bygget Thor Heyerdahls barnebarn Olav og fem andre en ny flåte, Tangaroa, modifisert basert på Heyerdahls erfaringer etter seilasen med Kon-Tiki, og gjentok ekspedisjonen. Tangaroa ble brukt i filmen "Kon-Tiki", i 2012. Foto: Ronald Toppe

En bragd, men nå vet vi at han tok feil. Polynesierne kom opprinnelig fra Sørøst-Asia, det viser både genetiske undersøkelser som ikke var mulig på Heyerdahls tid, og analyser av språkene som snakkes på øyene i Stillehavet.

Kongedømme

Spanske og portugisiske skip kom til Tahiti på slutten av 1500-tallet, men det var først i siste halvdel av av 1700-tallet europeerne ble interessert i øyene her for alvor. Franske og engelske vitenskapelige ekspedisjoner kom hit i 1768 og 1769, og de neste årene slo både spanske misjonærer og briter seg ned på Tahiti.

Matavai Bay, Tahiti, malt av William Hodges, som var med på kaptein Cooks ekspedisjon i 1769.
Matavai Bay, Tahiti, malt av William Hodges, som var med på kaptein Cooks ekspedisjon i 1769.

Øyen ble styrt av polynesierne helt til 1842. Kampen om innflytelse over øyene i Stillehavet gjorde at dronning Pomare IV da godtok at Tahiti ble et fransk protektorat. Dette ble det raskt lokale konflikter rundt, som endte med en tre år lang uavhengighetskrig mot Frankrike. I 1846 ga Tahiti opp, men dronning Pomare fortsatte som statsoverhode.

Da hun døde i 1877 overtok sønnen hennes tronen. I 1880 overlot han øyen til Frankrike. Tahiti var fullt og helt en del av Frankrike til 1946. Da fikk landet status som fransk oversjøisk territorium, og har siden hatt delvis indre selvstyre.

Mytteriet på Bounty

Vi kan ikke fortelle om Tahiti uten å ta med Mytteriet på Bounty. Den dramatiske historien er utgangspunktet for både bøker og filmer.

I oktober 1788 kom det britiske skipet HMS Bounty til Tahiti. Oppdraget var å hente brødfrukttrær, og frakte dem til Karibia. Fruktene er store som håndballer, og planen var at trærne skulle plantes der og gi mat til slavene på plantasjene. Dårlig vær forsinket skipet så mye at det måtte ligge fortøyd i fem måneder på Tahiti og vente på at stiklingene skulle bli klare. Kort tid etter at Bounty til slutt dro fra Tahiti gjorde mannskapet mytteri, anført av Fletcher Christian. Kanskje fordi de ikke hadde lyst til å forlate kjærestene de hadde fått på øyen.

Kaptein Blight og 18 av mannskapet ble satt om bord i en lettbåt og forlatt på havet, resten av mannskapet seilte videre. Blight og mannskapet klarte å komme seg til øyen Timor, etter en seilas på 47 dager. Der døde mange av sykdom, men Blight selv overlevde, og returnerte til London i 1790.

Fletcher Christian og mytteristene setter løyntnant William Bligh og 18 andre i lettbåten. Maleri fra 1790 av Robert Dodd.
Fletcher Christian og mytteristene setter løyntnant William Bligh og 18 andre i lettbåten. Maleri fra 1790 av Robert Dodd.

Mytteristene på Bounty returnerte først til øyen Tubuai, og så til Tahiti, der 16 av dem ble igjen. Fletcher Christian fortsatte til øyen Pitcairn sammen med åtte mytterister, seks menn og 11 kvinner fra Tahiti. Der brente de Bounty i bukten som i dag heter Bounty bay.

Mytteristene på Tahiti ble siden tatt til fange og satt i arrest om bord i HMS Pandora. Pandora sank i et uvær i august 1791, og 31 av besetningen og fire av mytteristene omkom. Resten reddet seg i lettbåtene, og de gjenlevende mytteristene ble stilt for retten i England i 1792.

Mytteristene på Pitcairn ble ikke funnet før i 1814. Da var mennene fra Tahiti og alle mytteristene unntatt en døde av alkoholisme, sykdom og i konflikter. Den gjenlevende, John Adams, bodde på øyen i fred og fordragelighet sammen med ti kvinner og 20 barn. Der fikk han lov til å fortsette å bo.

Fjellet Aorai nordvest på Tahiti. Foto: Creative Commons
Fjellet Aorai nordvest på Tahiti. Foto: Creative Commons

Varm og fuktig

Klimaet på Tahiti varierer lite gjennom året. Temperaturen ligger mellom 20 og 30 grader, med de laveste temperaturene mellom juni og september. Det regner mye, spesielt i desember, januar og februar. Årsnedbøren er 1752 millimeter, omtrent som i Molde og mer enn dobbelt så mye som i Oslo.

Normal maksimumstemperatur i juni: 28,9 ℃
Normal nedbør i juni: 60,2 mm

Nettside av TRY / Netlife